– Det er kanskje riktig å redusere biomassenivået i området utenfor Frøya før neste utsett, men vi kan ikke akseptere den kritikk og skyldplassering som Mattilsynet har begrunnet varselet med, skriver selskapet i sitt tilsvar til Mattilsynet.

Lerøy har besvart varslet om biomassereduksjon som Mattilsynet sendte ut til Lerøy Midt som gjeldende lokalitetene Langskjæra I og Langskjæra II. I et dokument på 16 sider, slår de tilbake på mange av påstandene i varselet, og understreker at de ikke  kjenner seg ikke igjen i den kritikk og skyld som Mattilsynet gir Lerøy i varselet og gjennom de siste ukenes medieomtaler.

Brevet er sendt til Mattilsynets felles postmottak, og iLaks har fått innsyn i dette.

Skuffet

Selskapet påpeker at de selv iverksatte adekvate tiltak for å redusere lusenivået, og besluttet av eget initiativ førtidig, total utslakting av lokalitetene. De påpeker videre at det heller ikke har vært noen uenighet mellom Mattilsynet og Lerøy Midt  om antallet lus pa lokalitetene.

– Vi har rapportert inn korrekte gjennomsnittstall basert pa gjeldende regelverk. Vi må medgi at vi er meget skuffet over hvordan Mattilsynet har fremstilt oss og våre ansatte gjennom massiv medieomtale før selskapet og dets ansatte har hatt anledning til å benytte sin tilsvarsrett, skriver Lerøy.

Videre legger de vekt på at lokalitetene ble utsatt for upåregnelige og voldsomme lusepåslag. De mener derfor de har gjennomført alle de tiltak som de har skissert i sin plan for lusebekjempelse.

– Selskapet har hatt et proaktivt forhold til lusesituasjonen pa utsiden av Frøya sommeren 2016, og har (hensyntatt omstendighetene) handlet forsvarlig ut fra den kunnskap som forelå pa tidspunktet for de enkelte beslutninger, i følge selskapet.

Har gjort det de kunne

Lerøy beklager situasjon som oppstod og innrømmer at beiteskadene har utsatt fisk for lidelser pa lokalitetene.

– Vi har imidlertid gjort det vi kunne for å forhindre/redusere dette i tråd med gjeldende regelverk og praksis. Selv om det kanskje er riktig a redusere biomassenivået i området utenfor Frøya før neste utsett, kan vi ikke akseptere den kritikk og skyldplassering som Mattilsynet har begrunnet varselet med, heter det i brevet.

Nå ber selskapet om at  saken tas ut av Mattilsynets region Midt på grunn av at nøkkelpersoner har inhabilisert seg selv gjennom den forutinntatte holdning som man eksplisitt har uttalt i saken, i varselet og i det offentlige rom.

Kunne ikke gjennomført slaktingen raskereSlik selskapet oppfatter situasjonen, mener de at det er slik at Mattilsynet er enige i at Lerøy Midt ikke kunne gjennomført utslaktingen raskere (etter at dette var besluttet i slutten av august), eller at dette kunne vært gjort på en annen måte. Det vises til dokument utarbeidet av Mattilsynet til Nærings- og Fiskeridepartementet  hvor det fremgår at “Mattilsynet vurderer at utslaktingen i dette tilfellet gikk så raskt som mulig”.

– Vi legger derfor til grunn at denne delen av vår håndtering av lokalitetene ble gjennomført på en tilfredsstillende måte, og vi vil i dette brev konsentrere oss om situasjonen frem til vi besluttet total utslakting av lokaliteten, skriver selskapet.

Fikk ikke tillatelse til å sett i verk nødvendige tiltakVidere mener selskapet at det som angår eventuelle skader og lidelser på fisk i slakteperioden, må  presiseres at Lerøy ikke fikk tillatelse til å gjennomføre de tiltak som de planla for å forhindre mer omfattende skader.

– Den 1. september 2016 ble Mattilsynet således orientert om at Lerøy ville gjennomføre mekanisk behandling av fisk i 2-3 merder hvor lusenivået var høyest, men Mattilsynet kom tilbake samme dag og frarådet dette – en anbefaling selskapet fulgte.

Kan dokumentere gode rutinerMattilsynet skrev følgende i varslet: “Lerøy har ikke rutiner for, utstyr eller beredskap for drift som er tilstrekkelig for å drive oppdrett av laks ved Frøya i det omfang som har vært pa lokalitetene”.

Dette er noe selskapet reagerer sterkt på, og har i brevet vedlagt dokumentasjon på omfattende internkontrollsystemer med formål å oppfylle alle lovpålagte krav. Dette gjelder bruk av rensefisk, økning i brønnbåtkapasitet og økt kapasitet på utstyr for mekanisk avlusning.

Selskapet ber derfor Mattilsynet om å endre sitt syn på dette faktum som grunnlag for den videre behandling av saken.

Videre dokumenterer de driftingen ved de to anleggene har foregått etter boka.

Lusen kom fra andre lokaliteter med høye lusetallMattilsynet har i varselet lagt vekt på at lusenivåene pa Langskjæra har medført “betydelig spredning av, eller risiko for spredning av, lakselus.”

Selskapet er selvsagt enig i at høye lusetall generelt innebærer risiko for spredning til andre lokaliteter. Samtidig mener Lerøy at Mattilsynet i sin kritikk unnlater å ta hensyn til at Langskjæra først og fremst er utsatt for betydelig, og raskt økende, smittepress fra andre lokaliteter i området. Dokumentasjon på dette er lagt ved i brevet.

– Skal vi kunne kritiseres for å ha bidratt til et uakseptabelt lusenivå, må man imidlertid enten legge til grunn at vi på en uaktsom måte har unnlatt å forebygge mot dette påslaget, eller kritisere oss for manglende handlekraft og tiltak når situasjonen inntraff. Vi mener bestemt at vi ikke kunne gjort mer for å forhindre dette massive påslaget, og at det i alle fall ikke kan bebreides oss (som uaktsomt) at vi ikke forhindre dette, heter det i brevet.

Må kunne se forbedringer i områdetLerøy er ikke negative til det å  foreta nedjusteringer av det totale biomassenivået pa lokalitetene utenfor Frøya før neste utsett.

– Vi mener imidlertid at dette i så tilfelle må begrunnes med at en reduksjon kan “forbedre helsesituasjonen eller velferden vesentlig” i det aktuelle området (jfr. Etableringsforskriften § 8, c), konkluderer Lerøy.