Forrige gang det var informasjonsmøte i det samme bygget i Gammelfillan, var det helt andre spørsmål som dominerte. Da handlet det mye om hvordan det ville være å få et asylmottak i nærområdet, og bekymringene var rettet mot hva dette ville bety for hitterværingene. Nå har Fillan hatt asylmottak en periode, før det gamle sykehjemmet igjen ble tatt i bruk til samme formål i begynnelsen av desember i fjor.

Det var driverne, Norsk Mottaksdrift AS, som inviterte til informasjonsmøtet onsdag kveld. De cirka 30 oppmøtte kom med både kritiske spørsmål og bekymringer. Men denne gangen var det bekymringer på vegne av asylsøkerne som har kommet, og de kritiske spørsmålene gikk på om driverne ga dem et tilbud som var bra nok.

Mange barnefamilier

Til å være et ordinært asylmottak, har man i mottaket i Gammelfillan uvanlig stor andel barnefamilier. Av de 125 beboerne er det 48 barn under tolv år. Flere av spørsmålene og innspillene gikk på hvordan driverne tilrettelegger for barna.

Daglig leder Roger Aamo fortalte at man på grunn av den store andelen barn var i ferd med å tenke litt annerledes i forhold til det aktivitesbudsjettet man har. Mottaket har en barnebase. Det er også innkjøpt lekeapparater til å etablere en skjermet lekeplass på området, men at man må vente til tælen har gått ut av jorda før de kan sette opp disse.

- Vi har faste ansatte som jobber med barna i mottaket. De jobber aktivt for en bedre hverdag for både barn og voksne. Men de bruker mye tid bare på å skape en trygghet slik at folk kommer seg ut av rommene og har omgang med de andre beboerne, sa Roger Aamo.

- Er de kledd for hitterværet?

Kirsti Lindal reiste spørsmålet om asylsøkerne var tildelt nok klær tilpasset det varierende været på Hitra. Her ble det vist til at alle asylsøkere får en klespakke med både sommer- og vinterklær fra UDI når de kommer til Norge.

John Anders Martinussen fra Norsk Mottaksdrift ga Lindal medhold i at disse pakkene kanskje ikke dekket alle behov, og sa at det var derfor man glade for at folk hadde kommet til mottaket med klær, og at det også var viktig at beboerne fikk muligheten til å kjøpe brukte klær.

Boforholdene

Det kom også spørsmål om det var forsvarlig med å ha et så stort antall mennesker bosatt i det gamle sykehjemmet, og om rommene de bor på. UDI har godkjent at det kan være 140 asylsøkere i bygget. Martinussen beskrev rommene som av nøktern standard, der størrelsen varierer, men at standarden er tremannsrom på cirka 20 kvadrat. I og med at det er så mange barnefamilier, har hver familie sitt rom. Barnefamiliene har også eget bad tilknyttet rommet.

Asylsøkere skal forberedes på at deres søknad kan ha to utfall: at de kan bli sendt tilbake til heimlandet eller at de får oppholdstillatelse i Norge. Men når de har kommet til et slikt mottak, så betyr det at de kommer til å bli boende der en god stund. Flere spørsmål gikk derfor på hvordan de kan tas inn i lokalsamfunnet. Flere lag og organsisasjoner har allerede gjort seg til kjenne hos asylsøkerne, men daglig leder fortalte at han ønsket å invitere alle lag og organisasjoner i Hitra til å kunne presentere seg samtidig. Dette forslaget ble godt mottatt i møtet. Beboerne ved asylmottaket har etablert et eget beboerråd. Før møtet ble avsluttet, kom en gruppe av beboerne inn og takket folk for at de hadde kommet.