Fra sidelinja

Hvorfor? Jo, i møter og e-poster blir jeg presentert for dokumenter og filer med rød skrift og røde understrekninger. Og i powerpointer er det grafer med flotte røde kurver. Tynne streker som visstnok skal ha ulike farger og indikere viktige forskjeller. Ofte særdeles vellaget og fjongt. De fleste applauderer de flotte presentasjonen, men ikke jeg. Jeg ser rødt! Fordi jeg ikke ser rødt.

Jeg er helt grønn når det gjelder farger. Det er medfødt og kan ikke helbredes, har jeg lært. Noen fargeblinde er rødblinde, andre er grønnblinde. Jeg og noen til har problem med alle farger. Dere som treffer meg en gang i blant har sikkert skjønt det lenge. Han med klengenavnet ”Han med alle de klesplaggene som absolutt ikke passer sammen”. Tror dere ikke jeg har sett alle blikkene?!

En tyr har det nok likedan som meg. Står og stanger mot en farge som den ikke har evne til å se. I århundrer har matadorene viftet med sine røde kluter, og trodd at det røde ildnet oksene til angrep. Så viser det seg altså at de er tilnærmet fargeblinde de også, og ser ikke rødfargen. Oksene så nok rødt fordi de ikke så rødt. Ikke rart de blir aggressive da.

Det var ved frokostbordet på Ansnes, at fargeblindheten ble oppdaget. Vi satt og så på fyrlykta utenfor Jektvika, gjennom kjøkkenvinduet. Den lyste grønt, sa jeg. Rødt, sa min fargesterke far. Og så oppdaget han at jeg hilste på biler til folk jeg ikke kjente. Det hadde jeg nok gjort lenge. Folk så nok på meg som den triveligste i mils omkrets. ”Hilser uansett, han!”

Vi som er fargeblinde følger ikke bak en hvit stokk. Ikke har vi hund heller. Ingen ser det på oss, bortsett fra på klærne, kanskje. Jeg har begynt å si i fra hvis jeg er og handler klær alene. Til en ansatt i butikken. ”Du, jeg er fargeblind og trenger hjelp”. Og så må jeg kjøpe klær som passer sammen, og huske kombinasjonene.

Rød er kanskje den aller vanskeligste fargen for den som har en eller annen grad av fargeblindhet. Så hvorfor brukes rødt i så mange viktige sammenhenger - i forbindelse med nød, fare, forbud og stopp? Hvorfor måtte man velge den vanskelige rødfargen til trafikklys? Ikke får jeg kapre fly engang, for fargeblinde nektes å føre fly. Offiser i Forsvaret kan jeg heller ikke bli. Eller skipskaptein. Klesdesigner? Neppe.

En kjenning skjønte ikke hvorfor jeg hadde farge-tv. Det var jo billigere med svart-hvit. Forsøkte å forklare ham at jeg så fargene, men at jeg ikke kunne si hva fargene het. ”Da er det jo dum du er, ikke fargeblind”, sa han ettertenksomt.

Og det hender at jeg føler meg litt dum. For eksempel hvis jeg er inne på nettet og skal bestille billetter til RBK-kamp. Fargene på ledige og opptatte seter er helt lik i en fargeblinds øyne, og det irriterer noe voldsomt. Jeg må faktisk ha hjelp for å bestille. Nedverdigende det!

Mange menn har store problemer med rødt og grønt. Faktisk er åtte prosent av alle menn fargeblinde. Bare 0,3 av kvinner har fargeproblemer. Ganske så urettferdig. Men jeg tror det er bra at fordelingen er slik. Noe sier meg at kvinner hadde tålt mindre å være fargeblind i enkelte sammenhenger, men jeg tør ikke si det høyt.

Det hender at jeg mikser feil i vaskemaskinen og at klær som ikke burde ligget sammen havner i samme vask. Klesplagg blir misfarget. Jeg ser jo ikke problemet – bokstavelig talt. Men noen gjør det.

Det er faktisk bare vi mennesker og apene som kan se mange farger. Noen pattedyr ser verden i svart-hvitt, andre ser bare noen farger. Forskerne mener det er praktiske grunner til at noen dyr ser få farger, for eksempel for å kunne skjelne mellom umoden og moden frukt. Farger de ikke trenger, ser de rett og slett ikke.

Hvorfor er da jeg innrettet slik at jeg ikke kan skille farger fra hverandre. Har noen ment at jeg ikke trenger dem? Burde ikke jeg også kunne se forskjell på det som er modent og det som er umodent? Spørsmålet henger i det blå…