En tvist om jaktrettigheter og erstatning ble i midten av oktober holdt i Fosen tingrett.

Saken dreide seg om at Fredrik Strøm har leid ut jaktretten på sin drøyt 11-tusen mål store eiendom "Straum" til Ove Asbjørn Rygg siden 2001. Da ble det skrevet en avtale om leie av storparten av jaktretten i 10 år, som etter viltloven er den lengste perioden en jaktrett kan skilles fra eiendommen. Før avtalen var over, og i ettertid ble det skrevet flere nye avtaler, med en økning i antall fellingstillatelser, frem til 2021.

Rygg hadde base på sin egen hytteeiendom på Strøm, som heter Seton-Karr, etter den kjente engelske forretningsmannen og forfatteren Henry Seton-Karr som leide hjortejakt på Strøm. Rygg opprettet selskapet Seton-Karr lodge AS, med tanke på å danne et jaktselskap.

Dette selskapet kjøpte flere av jaktavtalene fra Rygg i 2005 for 986.000 kroner, før de ble overført til Rygg igjen i 2010 for 500.000 kroner.

- Generelt er avtalene av ulik varighet og omhandler til dels også andre forhold enn leie av jaktrett; herunder fiske, kjøp av hyttetomter, gjeldsbetjening, arbeid med reguleringsplan. Hovedtyngden av innholdet i avtalene synes dog gjelde ulike aspekter ved hjortejakt, og Rygg har jaktet hjort på Strøms eiendom hvert år fra og med 2001 til og med 2016, står det i kjennelsen fra Fosen tingrett.

Betalingen skjedde både ved at Rygg betalte kontant, eller at det ble betalt i form av fast eiendom.

Forholdet ”surnet”

Strøm og Rygg røk imidlertid uklar i 2015. Da solgte Strøm en eiendom med hyttetomter til Rygg, og i følge retten har Strøm forklart at det i hovedsak skyldes Strøms misnøye med Ryggs vederlag for tomtene.

- Forholdet mellom Rygg og Strøm ”surnet” utover i 2015 og ble ytterligere forverret i løpet av 2016. Den 21.8.2016 var det et møte mellom Rygg og Strøm på advokat Aaes(Advokat John Reidar Aae, journ.anm.) kontor, og i løpet av møtet uttalte Strøm at det ikke ville bli noen jakt på Rygg i år eller liknende. I brev av 15.6.2017 varslet advokat Gade(Fred Gade, journ.anm.) på vegne av Strøm at han ville avvikle/heve alle avtaler med Rygg. Varselet ble fulgt av hevingsbrev datert 14.8.2017, hvor det også fremgår at et restitusjonsoppgjør mellom partene bør diskuteres, står det i kjennelsen.

Dette gikk Rygg ikke med på, og begjærte en såkalt midlertidig forføyning av avtaleoppsigelsen, med krav om at Strøm lar Rygg jakte på sin eiendom i 2017, og at Strøm betaler Ryggs saksomkostninger.

Men Strøm gikk ikke med på den midlertidige forføyningen, og dermed barket de sammen i Fosen tingrett.

Hovedforhandlingen om jaktretten videre frem til 2021, og et erstatningskrav på opp til 300.000 kroner, skal opp i tingretten først i mars 2018.

Ugyldig avtale

I retten mente Strøm at avtalen med Rygg ikke var gyldig, fordi de er i strid med viltlovens paragraf 28, som sier at jaktretten ikke kan skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen

- Spørsmålet i anledning den midlertidige forføyningen blir om viltlovens paragraf 28 annet ledd er til hinder for at avtalen kan gjøres gjeldende i jaktåret 2017, skriver retten i kjennelsen.

Rygg mente derimot at alle avtalene hadde kortere varighet enn 10 år, og dermed ikke var i strid med viltloven.

Rygg mente at det ikke vil være en ulempe for Strøm om han får jakte frem til jul, og at han allerede har fått betalt fullt forskudd for jakten, mens Rygg blir frarøvet et viktig sosialt gode som er viktig for livsutfoldelsen.

Strøm på sin side mente at verdien på den jakten som er igjen frem til jul ikke er så stor at det er en vesentlig ulempe for Rygg, og ”...det at Rygg kjeder seg ikke er nok. Han kan jakte mange andre steder på Hitra”.

Det var spørsmålet om avtalen er gyldig etter viltloven som avgjorde saken, fordi det etter den første ti-års avtalen ikke var noe opphold mellom de påfølgende avtalene.

- Retten finner at jaktretten til hjort har vært adskilt fra Strøms eiendom i en rekke sammenhengende og til dels overlappende og utvidende avtaler fra 2001. Slik retten vurderer det, har det ikke i årene 2001 til 2017 vært noen perioder hvor det ikke har vært avtalt utleie av jaktretten, og alle avtalene har vært inngått i en periode hvor det allerede løp en avtale. Avtalene viser i stor grad til tidligere inngåtte avtaler og vilkårene i disse. Det synes ikke som om Strøm som grunneier på noe tidspunkt i disse årene har vært ubundet av en avtale, og dermed stått fritt til å inngå avtale om utleie av jaktretten til andre og /eller på nye eller andre vilkår. Det at enkelte av avtalene har hatt en varighet kortere enn ti år, har da etter rettens syn ingen betydning. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge i det retten ikke har funnet tilstrekkelig sannsynliggjort at Rygg kan gjøre gjeldende et avtalemessig krav på å jakte hjort på Strøms eiendom i jaktsesongen 2017. En slik avtale vil være i strid med tidsbegrensningen i viltlovens paragraf 28 annet ledd, står det i rettens vurdering.

Hovedforhandling i mars

Retten tok ikke stilling til jaktretten i årene frem til 2021. Det skal som sagt avgjøres i hovedforhandling i mars.

Ove Rygg ble også dømt til å betale 122.000 kroner i saksomkostninger til Fredrik Strøm.

Rygg sier han ikke vil kommentere verken saken, eller om han kommer til å anke.

Fredrik Strøm sier han er veldig fornøyd med tingrettens kjennelse, og mener det betyr at Rygg heller ikke kan vinne frem i hovedforhandlingen.

- Jeg har lovlig sagt opp alle jaktavtalene med Rygg. Men han mener han har gyldige avtaler frem til 2021. I hovedforhandlingen bør de samme momentene som i denne saken bli lagt til grunn, sier Strøm.