Flere ga uttrykk for aha-opplevelser da de ble gjort kjent med hva de skulle legge vekt på ved utvelgelse av hanndyr av rasen gammelnorsk sau.

Kvitsaubøndene har hatt sine værkåringer i mange år, mens det blant holdere av såkalt villsaubesetninger har vært mer tilfeldig hvilke værer de har plukket ut til å føre slekta videre. Sist helg ble det, trolig bare for andre gang her i området, arrangert værsjå for villsaurasen, eller gammelnorsk sau som den egentlig kalles.

Veiledning

Når man vet hvor mange villsaubønder det er på Frøya og Hitra, kunne kanskje lederen i Frøya og Hitra villsaulag, Heidi Taraldsen ønsket seg et enda bedre oppmøte. Men de som fant veien til Ole Melvin Bakkens utstyrshall på Hamarvika, var til gjengjeld veldig spørrelystne og interesserte da Kjetil Bakken fra Sunnmøre villsaulag veiledet dem gjennom det som kjennetegner en god villsauvær.

Rasestandard

Flere hadde tatt med seg værer til arrangementet. Noen hadde kanskje tatt med de fineste de hadde, andre hadde tatt med de som de fikk tak i under uværet lørdag, og noen måtte beklage at det samme vindfulle været hadde hindret dem i å hente værene de hadde håpet å få tilbakemeldinger på.

I år ble det utarbeidet en rasestandard for Gammelnorsk sau, og villsaubonden fra sunnmøre brukte denne når han kommenterte værene som stilte til vurdering.

For mye eller for lite

- Denne har pannedusk og kinnskjegg, og alt for kraftige føtter. Hadde dette vært nede hos oss, hadde denne blitt kastet ut, kunne Kjetil Bakken si.

- Og denne mangler tenner, og den der har alt for lang ull etter rasestandarden, kommenterte han om andre.

Flere av de frammøtte fikk seg noen overraskelser, mens fleipen og latteren satt løst blant de som sto og så på.

Gjengangeren var gjerne at dyrene hadde vel lang ull, at de manglet manke og ragg, og at de ikke så helt ut som en villsauvær skal se ut. Men Bakken fant også noen dyr som han syntes var mer enn godkjent etter rasestandarden.

Sauene ble nøye gjennomgått.

Skal gjentas

Mange av villsaubesetningene på Frøya og Hitra bærer preg av innslag av spelsau, og dette nevnte også den tilreisende villsaubonden. Han gjorde de frammøtte oppmerksom på hvilke kjennetegn de skulle se etter, slik at uønskede rasekjennetegn kunne avles bort, og at de i stedet bare satset på værer som var rasetypiske for villsau.

Etter at værsjået var over skiftet noen av værene eier, og det var allerede da enighet om å ta en lignende seanse neste år. Og da helst litt tidligere på høsten, før eventuelle gode værlam gikk til slakt.

- Nå vet vi i alle fall litt mer om hva vi skal se etter, sa Trude Hvalrygg med et fornøyd smil.