Stedsnavn uten artikkel kan vi da rekne med er fra vikingtida eller før. Men mange navn med artikkel kan være like gamle, for mange gamle navn fikk med tida hengt på en artikkel. Det gjelder f.eks gårdsnavn som Daløya og Strømøya, som begge hadde ubestemt form i gammelnorsk (Dardeid og Straumey), og som tør være eldre enn mange av navna som er bevart i ubestemt form.

Likevel - normalt vil det være stor aldersforskjell på et bosted med navnet Straum og et med navnet Straumen eller Strauman, eller mellom Strand og Stranda. Det kan fort skille et par tusen år! I lista over navn i ubestemt form er det fire som synes å peke seg ut som ekstra gamle. Det er fire gårder med usammensatte naturnavn i ubestemt form: Strand, Eid, Dolm og Straum. Kan dette være de eldste gårdene, «modergårdene» på Hitra og Frøya? Vi skal prøve å gi et svar på dette, men la oss først se på noen gårder som er yngre.

«Bureising» i yngre jernalder

Gårdsnavna på -stad, -land og -set har vi sett på tidligere. Det er gamle navn, men de hører opplagt ikke til det eldste skiktet av gårdsnavn. Navna tyder på at dette er gamle «bureisningsbruk». Navnet på buseiseren er bevart i noen av navna (f.eks Sandstad), og det fins også nedsettende navn, som Fausland (av fauskr = «råtten ved»). -stad, -land og -set-navna synes å være resultat av ei nyryddingsbølge i yngre jernalder. Det samme antar vi gjelder andre gamle gårdsnavn i ubestemt form med personnavn som førsteledd: Asmundvåg, Omdås (av Ámundr) og Faksvåg (av Faksi), og sikkert også et gammelt gårdsnavn som Kjerringvåg (Kerlingarvágr), med klar nedsettende betydning.

Vi ser for oss at alle disse gårdene, og flere til, ble bosatt fra noen eldre modergårder. Kan vi på grunnlag av stedsnavna peke ut hvilke gårder det er?

«Modergårder»

Vi nevnte forrige gang fire gårder som ut fra navna synes å kvalifisere seg som slike modergårder. Det er Strand, Eid, Dolm og Straum - gårder med usammensatte naturnavn i ubestemt form. Kan det være flere gårder som kvalifiserer til modergård-status? Noen gamle gårdsnavn foreligger i dag i bestemt flertallsform: Barman, Fillan, Ulvan, Tian (Inntian/Uttian), Sian (Sistranda), Titran og Froan - alle opprinnelige naturnavn. Vi har tidligere omtalt de to første, Barman og Fillan, og finner grunn til å ta dem med i gruppa av modergårder. Tian kan vi ikke si noe om, ut fra navnet, Titran og Froan kan vi se bort fra i gård-sammenheng, men Sian synes å kunne være en kandidat, og kanskje også Ulvan.

Sian strakte seg fra Siholmen til Sirabben (gammelt navn på Rabben). Kjerneområdet var Innersian/Midtsian, Myrsian (gammelt navn på Myra) og Yttersian. I gammelnorsk tid må gården ha hett Sida, av sida = «side av landet som vender mot sjøen, kyst» (NB: ubestemt form: «ei sida»). Navnet kan tyde på at dette var den første gårdsbosetningen på denne «sida» av Frøya. Hitterværingene kan ha kalt sørøst-kysten av Frøya for Frøysida, og den første gårdsbosetningen her ville da lett adoptere navnet Sida. Sida-gården synes dermed å ville plassere seg i lag med «modergårdene» Strand, Eid, Dolm og Straum. Men i motsetning til dem ble Sida-gården lagt øde etter svartedauen (til begynnelsen av 1600-tallet).

På Fjellværsøya rekner vi også med en modergård. Den må i gammelnorsk tid ha hett Fjoll, som opprinnelig må ha vært navnet på øya. Gården ble tidlig delt i to, Fjollver (nå Fjellvær) og Fjollvollr (nå Vollen, ved Nordbotn kirke). - Dette er slutninger vi kan trekke ut fra opplysninger i Aslak Bolts jordebok.

Neste gang skal vi se litt nærmere på stedsnavnas vitnemål om den eldste gårdsbebyggelsen på Hitra og Frøya.

Av Johan G Foss og Svein Bertil Sæther