- Når det rømmer en laks fra Frøya så er det en oppdretter som taper penger og en grunneier som taper penger. Vi har felles interesser, sier Torstein Rognes i Gaula natursenter, som presenterer nye tall som kan berolige begge parter.

"Elvene rundt Trondheimsfjordens" egne tellinger for i år viser at innslaget av oppdrettslaks i disse elvene ligger på null, eller nært på null. Av 2237 laks som er undersøkt i seks elver er det påvist syv oppdrettslaks. Fem av disse er tatt i Orkla og to i Nidelva. I Gaula, Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva er det ikke funnet oppdrettslaks.

Tema for høstens Brohodekonferanse var havbrukets påvirkning av miljøet, og flere av foredragene i Frøya kulturhus sist torsdag, handlet om å finne riktige metoder og tall når miljøpåvirkning skal måles.

Paneldebatten under brohodekonferansen: programleder Øyvind André Haram, Torstein Rognes (Gaula natursenter), Henning Urka (INAQ), Elin Petterson (forsker på laksesykdommen PD) og Jon Arne Grøttum (Sjømat Norge).

Som representant for villlaksnæringa dro Rognes historien om Salmars store lakserømming ved Forsnes i 2011. Det første bildet som ble tegnet etter dette, var at elvene fyltes med oppdrettslaks, og at det var en katastrofe for hele villaksstammen.

- Ikke tjent med at det brukes feil tall

Det ble etablert et samarbeid mellom villaksnæringa og Salmar for å følge opp situasjonen, og etterhvert som man fikk mer oversikt, viste det seg at innslaget av oppdrettslaks ikke var så stort, likevel. "Elvene rundt Trondheimsfjorden" har siden da overvåket elvene, og deres kartlegginger viser også at innslaget har gått ned for hvert år siden da.

- Det er både for oppdrettsnæringa og villlaksnæringa viktig at man har en omforent forståelse og kunnskap. Skyttergrav-strategien har ikke gitt en fisk mer i Trondheimsfjord-vassdragene. For oss grunneiere er det ikke noen fordel at situasjonen beskrives som verre enn den er. Det er ingen som vil betale for å komme til oss og fiske oppdrettslaks, sa Rognes.

Torstein Rognes undertreket at det var viktig å fortsette med en forutsigbar og god overvåking av elvene. Han var også opptatt av at det er regionale forskjeller. Situasjonen er annerledes i Trondheimsfjorden enn f.eks i Hardangerfjorden.

- Det er dette jeg har påpekt gjennom mange år, sier Frode Reppe

- Det er dette jeg har påpekt

Frode Reppe (nå i Norske Sjømatbedrifters Landsforening) har gjennom flere år gått hardt ut mot hvordan NINA og Havbruksinstituttet har beregnet innslag av oppdrettslaks i norske lakseelver. Under konferansen presenterte Henning Urke en analyse at metodene som er brukt. En analyse som langt på vei slaktet statistikkbruken og formlene som blant annet NINA har benyttet. Dette er blant annet beregninger som ikke har tatt høyde for at en oppdrettslaks kan være langt mer bitevillig enn en gytende villaks er i den samme elva, eller at fangst i den øverste endestasjonen i ei elv, vil gi annet resultat enn om man kartlegger gjennom drivfangst.

- Det er dette jeg har påpekt hele tida. Nina og Havforskningsinstituttet har brukt feil metoder, og derfor også gått ut med beskrivelser om at innslaget av oppdrettslaks er mye større enn det er i elvene, sier Frode Reppe.