Allerede som 16-åring staket Asbjørn Grøttan ut kursen mot et yrkesliv på sjøen. Det var i 1996, da han og tvillingbroren Oddbjørn kom flyttende til Frøya for å gå Akvakultur på Frøya videregående skole. Guttene var fra Tarva, men måtte flytte inn til Bjugn til å gjennomføre ungdomsskolen. Der syntes de ikke at de hadde fått noe nettverk utenom søsterens familie som de bodde hos, og valgte derfor Frøya som stedet de ville fortsette utdanningen. At de hadde en eldre bror her, gjorde også det valget ganske lett.

- På videregående på Frøya ble vi godt mottatt. Vi trivdes på skolen og fikk mange venner, forteller Asbjørn.

Deretter ble det Fiske og fangst ved den samme skolen, og fra 1998 til 2000 ble brødrene lærlinger på samme autolinebåt, "Frøyliner", før de to år seinere satte seg på skolebenken på Frøya

atter en gang. Nå på Teknisk fagskole.

Gode fritidsordninger

Da den tekniske fagskolen var unnagjort sommeren 2002, begynte både Asbjørn og tvillingbroren på brønnbåten "Frøyfisk" hvor de var til 2005. Da gikk de over til supplybåter i Olympic shipping.

- Der begynte jeg som styrmann og gikk gradene opp til skipper. Oddbjørn og jeg fulgte hverandre helt til 2010, da han begynte hos Helge Gåsø, forteller Asbjørn Grøttan.

Det var mens han jobbet som overstyrmann på supplybåt i Brasil han begynte å leke med tanken om å utdanne seg til los. Han syntes han var mye borte fra kona Kristin og sønnene Oliver og Henrik som nå er fem og tre år. At han hadde en gammelonkel som var rutelos på hurtigruta på 50- og 60-tallet, tror han er tilfeldig, og ikke noe som påvirket ham i yrkesvalget.

- Det var fritidsordningen som lokket. To uker på vakt, fire uker fri. Dessuten har los-yrket alltid fascinert meg. Jeg har vokst opp i kartmaskinalderen, men synes det er kjempeartig å bruke papirkart og lære meg å seile på gammelmåten Lønnsmessig er det omtrent som en skipper.Og så er det gode velferdsordninger ellers også. Jeg kan faktisk dra hjem om jeg har sykt barn.

Trangt nåløye

I desember 2012 søkte han om opptak til å bli los-aspirant. Nåløyet er trangt, og av de 160 søkerne var det bare tretten som kom inn. Da hadde søkerne vært gjennom både intervju og arbeidsspsykologisk test, og for i det hele tatt å bli vurdert, må los-aspirantene også ha plettfri vandel.

- Det som var ekstra morsomt var at frøyværingen Ola Flaahammer, som jeg gikk på teknisk fagskole sammen med, kom inn samtidig med meg. Men mens jeg fremdeles er på Frøya, har Ola bosatt seg i Alta, smiler Asbjørn, som ynder å kalle seg "frøyværing - opprinnelig tarvaværing".

[M1]

Skipperens ansvar

2013 begynte han som los-aspirant, hvor han fulgte de utdannede losene i deres arbeid. Og i februar i fjor gjennomførrte han sin første eksamen over tre dager, og fikk sitt første los-sertifikat. Nå har han lov til å til å jobbe som los på båter med en lengdebegrensning på 125 meter. Når alle sertifikater er på plass etter tre år, kan han gi ror-ordrer på båter i alle mulige størrelser.

- Vi tar aldri over ansvaret fullt og helt. Båten er kapteinens ansvar. Vi gir det vi kaller ror-ordrer, og opplyser om kailengder og dybder. Vi sørger for at de får ned farten på båten, og forteller dem hvor det er trygt å kjøre. Det er ikke vår jobb å spare tid. Vår jobb er å få båten trygt fram, sier Asbjørn Grøttan.

- Og selv om vi går etter radar og papirkart skal vi likevel ha kartmaskinen oppkoblet.

Hvis skipperen ikke er enig i losens avgjørelser kan skipperen også overstyre losen, men det er noe som sjelden skjer.

Det hender losen tar styrestikka. Det kan være i tilfeller hvor det har vært ekstra lite søvn på båtføreren på grunn av mye dårlig vær, og vedkommende trenger å sove noen nødvendige timer.

Asbjørn forteller at alle båter over 70 meter skal ha los når de kommer innenskjærs. Men det finnes unntak. Hvis skipper og styrmann har farledsbevis, kan de slippe å få losen ombord.

Få i yrket

Asbjørn Grøttan hører til losene i Midt-Norge, og går ombord som los på båter mellom Alesund og Verdal. Han er stasjonert i Kristiansund, som er en av tre los-stasjoner i Midt-Norge. De andre to ligger i Trondheim og Ålesund. Til sammen er de omlag 45 loser i Midt-Norge. Deres ansvarsområde er fra Ålesund i Møre og Romsdal til Verdal i Nord-Trøndelag.

- Ved å bo på Frøya, og tilhøre Midt-Norge, synes jeg bor midt i smørøyet. Det er stadig oppdrag, varierte arbeidsoppgaver, og jeg er innom 15-20 båter på hver vakt. Jeg får lov til å jobbe maks tolv timer i døgnet.

Forøvrig tilhører Asbjørn en nokså liten yrkesgruppe. Det er bare mellom 270 og 280 som jobber som statsloser på de tilsammen 18 los-stasjonene i Norge i dag

- Også er det veldig mannsdominert yrke, og det er synd. Vi har jo mange kvinnelige navigatører, men det er bare tre damer som har tatt videre utdanning fra skipper til los.

Store forskjeller

Losen kan fortelle at det er store forskjeller på båtene.

- Vi må forholde oss til ulikt navigasjonsutstyr, men grunnprinsippene er de samme. Noen båter har høy standard og stor komfort, hvor alle har egne lugarer med bad og dusj. På andre båter er det ikke engang en vask på do. Vi kan komme ombord på en båt som for eksempel ikke har internett, og hvor mannskapet  spør oss om nytt fra hjemlandet. Mange vet ikke hva som møter dem når de kommer hjem, fordi de ikke har hørt nyheter på lenge.

I likhet med standarden på båtene, betyr jobben hans møter med mange ulike mennesker. Asbjørn Grøttan omtaler dem alle med samme respekt, og synes det er spennende med mange forskjellige nasjonaliteter og mennesketyper. Alle tar jobben sin seriøst, og gjør så godt de kan under de gitte omstendighetene.

- Før i tiden var det ikke uvanlig at mannskapet på en del båter prøvde å bestikke losen med brennevin og sigaretter. Slik er det heldigvis ikke lenger nå.

Kjører barn og lager mat

Til sommeren håper han på å ha sin egen fritidsbåt, som han og familien kan bruke til svippturer til Tarva. Sjøveien dit er ikke så lang, og Asbjørn ser faktisk øya han vokste opp på i Bjugn kommune fra stuevinduet i det forholdsvis nybygde huset i byggefeltet på Dyrvik.

Hva gjør så frøyværingen - den opprinnelige tarvaværingen - Asbjøn Grøttan når han har fri?

- Alt for lite, i følge "kjerringa", ler Asbjørn, mens det siste familiemedlemmet, en kattunge, krøller seg sammen i fanget hans.

- Jeg kjører ungene til barnehagen om morgenen og henter dem om ettermiddagen. Også har jeg bygd "leikarstue" til ungene mine. Jeg lager også litt mat. Kona mi, Kristin er kokk, og jeg kommer aldri til å bli så flink til å lage mat som henne. Men jeg er blitt mye bedre enn jeg var.