Det knaket i sammenføyningene i unionen Sverige-Norge, og det bygget opp til krig. Hæren manglet helsepleiere og sanitetsmateriell. Samtidig hadde en driftig kvinne kalt inn til et kvinnemøte i Kristiania. Det var trønderen Fredrikke Qvam. På dette møtet ble den første NKS-forening stiftet. Formålet var å utdanne sykepleiere og ellers bistå hærens sanitet dersom unionsoppløsningen endte i krig.

Unge jenter med virketrang

Fullt så dramatisk var det ikke da den første sanitetsforeningen ble stiftet på Hitra. Hitra sanitetsforening ble stiftet på Melandsjø i 1910. I dag sitter Eva Sand og Kristin Floor i foreningens styre, og de kjenner godt til foreningens historie.

Kristin Floor og Eva Sand ser igjennom gamle bilder fra sanitetsforeningen. – Hitra NKS har hatt stor betydning for Melandsjø, mener de.

- Foreningen ble dannet fordi noen unge jenter syntes de måtte gå i gang med noe for å tilfredsstille sin virketrang, forteller Eva.

De eldre kvinnene på Melandsjø meldte seg ikke inn i foreningen. De var skeptiske til foreningen, og tenkte at hele prosjektet snart ville gå i vasken. Men de unge kvinnene beviste for resten av bygda hva de dugde til. Få måneder etter oppstarten arrangerte de juletrefest første nyttårsdag. Festen var en suksess og sanitetens juletrefest første nyttårsdag ble en tradisjon. Likevel var det særlig arbeidet mot tuberkulose som opptok foreningen.

Lokalt helsearbeid

- Jeg er veldig stolt over hva Hitra NKS har fått til over årene, forteller Eva.

I starten dreide mye av arbeidet seg om helse i foreningens nærmiljø. Foreningen bestemte tidlig at de skulle bekoste utdanningen til en sykepleier. Jensine Hopsjø tok utdanningen og jobbet fra 1915 som omreisende sykepleier i området.

- Legedekningen var dårlig her ute på den tiden. Det eksisterte heller ikke et offentlig helsevesen, slik vi kjenner det i dag. En omreisende sykepleier var derfor nødvendig, forklarer Eva.

Fra Ansnes sanitetsforening s 40-årsjubileum i 1961. I første rekke f.v. Anne Mikalsen, Ida Olsen, Johanna Gjevik, Johanna Pettersen, Ovedie Antonsen, Anna Kristoffersen, Ellen Marthinsen. Andre rekke: Anna Ansnes, Alma Eidsvåg, Astrid Kristoffersen, Johanna Jegtvik, Borghild Sandvik, Olga Slåttavik Tredje rekke: Anna Jektvik, Alida Gjevik, Valborg Marthinsen, Oliva Kristoffersen, Ragna Jensø, Margit Ansnes, Othelie Sandvik. (Foto Schrøder, fra jubileumsskrivet «Helsevesenet på Hitra», utgitt i 2004.

Reddet syk gutt

Foreningen mottok gjerne søknader fra private som ba om økonomisk bidrag til legehjelp. En ung gutt i nabolaget hadde vært mye syk over flere år. Familien var fattige og hadde ikke mulighet til å hjelpe gutten, men foreningen innvilget 60 kroner slik at gutten kunne sendes til spesialist. 60 kroner var mye penger tidlig på 1900-tallet, men det viste seg at pengene var vel anvendt. Gutten fikk behandling og ble helt frisk.

- Hva gutten led av sier historien ikke noe om, men det er et godt eksempel på hvordan NKS var viktig for lokalmiljøet, forteller Kristin.

Også i nyere tid har NKS har vært svært viktig for Melandsjø, mener Eva og Kristin. Både barnehagen og eldresenteret på Melandsjø er kommet i stand ved hjelp av NKS-midler.

Hitra helsehus 1962: Det største prosjektet for NKS-foreningene på Hitra er samarbeidet for å bygge en sykestue på Hitra. I 1930 sendte Fillan NKS ut en forespørsel til de andre foreningene om det var interessant med et slikt samarbeid. Alle foreningene sluttet derfor opp om dette, og pengeinnsamlingen begynte. Krigen forsinket prosessen, men i 1960 stod Hitra Helsehus ferdig i Gammel-Fillan.

Storhetstid

- Fra den spede starten økte medlemstallet raskt, og medlemmer fra Barman, Straum og Dolmøy i nærheten sluttet seg også til Hitra sanitetsforening. Etter hvert startet disse grendene sine egne foreninger, forklarer Kristin.

Og antall foreninger økte raskt frem mot midten av 30-tallet. På det meste kunne man telle 20 ulike NKS-foreninger på Hitra. Det var nærmest en i hver grend. På midten av 50-tallet hadde NKS sin storhetstid, hvor man antar at nær 1500 hitterværinger var medlem i en av de tjue foreningene. I dag er det rundt 200 NKS-medlemmer og åtte foreninger tilbake på Hitra.

Sosialt samhold

Men selv om medlemstallet er dalende har Eva og Kristin tenkt å holde stand.

- Det gir et unikt samhold, og det er veldig sosialt, sier begge, men synes det er synd at det er så vanskelig å rekruttere yngre medlemmer.

- Ordet ”dugnad” har ikke den samme klangen hos ungdom som den hadde hos oss da vi vokste opp, tror Eva.

Unger medlemmer på Sandstad

Da ser det kanskje litt lysere ut for Sandstad NKS. Her finner vi den største NKS foreningen på Hitra i dag. Medlemstallet er stort nok til at de fordeler seg på fem arbeidslag. Oddveig Nyvoll, May Bente Mikalsen og Else Beate Sætherbø meldte seg inn da de var i midten va tjueårene.

- Vi var noen damer på omtrent samme alder, og via søstera mi som var dagmamma kom vi i kontakt med flere. Sammen dannet vi et arbeidslag i Sandstad NKS som vi kalte ”Havfruan”. Det var i 1998, og vi holder på fortsatt, forteller Else Beate.

NKS´ virksomhet lå i blodet på de unge jentene. Med mødre og tanter i NKS var de naturlig med på arrangementer fra tidlig alder.

- Vi har bundet fastelavnsris siden vi var tre, smiler hun og May Bente og Oddveig ler gjenkjennende.

Babymassasje og bassengbuss

Å få være med i NKS har gitt vennskap for livet. Men trioen kjenner også på en glede over å få bidra i lokalmiljøet . Å gi noe tilbake til hjembygda føles meningsfylt.

- Men vi har også bidratt til saker som hele kommunen har dratt nytte av. Babymassasje har vært et tilbud ved Hitra Helsestasjon i 12 år. Det er kommet i stand ved hjelp av NKS-midler. Det er et helt unikt tilbud. Det er ikke mange kommuner som kan vise til det samme, forteller Else Beate.

- Og husker dere bassengbussen? En periode var det ikke svømmehall på Hitra, og da sørget vi for at det gikk buss til Frøya så folk kunne få svømme der, forteller May Bente.

- Stolt av å være sanitetskvinne

De første møtene de deltok på var litt stivere i formen enn hva det er i dag.

- Dukene var nystrøkne og stive

. Alt var så fint og flott at vi nesten ikke torde sette oss ned. Det ble litt løsere i formen når vi starta vårt eget arbeidslag, husker Oddveig.

- Når jeg skulle ut sa mamma; ”Nå må du oppføre deg. Husk at du er sanitetskvinne!” Det var kanskje ikke på samme måte som da mødrene våre holdt på, men jeg er stolt over å være sanitetskvinne, avslutter Else Beate.

988 89 562

kirsti.marthine@hitra-froya.no