Kveldens årsmøte i Hitra næringsforening har invitert Lars Kobro fra Telemarksforskning til å diskutere temaet ”Hvordan følge opp suksessen som landets mest attraktive distriktskommune.”

Bakgrunnen for diskusjonen er Telemarksforskning sin analyse av femten suksessrike distriktskommuner og hvorfor de lykkes fra 2012. Der kom både Hitra og Frøya på listen over de mest suksessrike kommunene.

- Hvordan sikre videre suksess

- Jeg tenkte å stille med et åpent sinn og åpne antenner, og håper å få til en samtale for å diskutere litt med næringsforeningen hvordan de best kan være med og utvikle hittersamfunnet i fremtiden, sier forsker Lars Ueland Kobro fra Telemarksforsking.

- I vår undersøkelse kommer Hitra udiskutabelt bra ut blant de distriktskommunene vi har undersøkt. Det vet også hitterværingene. Men hva gjør vi når vi først har lykkes og hvordan skal vi sikre videre suksess, sier Kobro.

Advarer mot laurbærfella

Men han har en advarsel til næringslivet.

- Pass dere for laurbærfella. Som i idrett, og spesielt i fotball, kan kommuner også fort gå laurbærfella. Jeg er i Roma akkurat nå, og har nettopp sett Roma såvidt karre til seg et poeng mot et bunnlag som de burde ha spilt mye bedre mot. Det er et godt eksempel på hvordan arroganse og hovmod kan slå til i slike situasjoner, sier Kobro.

Suksess er sårbart

I sin analyse av distriktskommunene har Telemarksforsking funnet at kommuner med stor suksess ofte også er de mest sårbare. På Hitra og Frøya kommer det av at næringslivet er avhengig av en ensidig næring.

- Det er et systematisk samspill mellom suksess og sårbarhet i våre analyser, og på Hitra har sårbarheten økt parallelt med suksessen de ti siste årene. Men selv om en kommune er sårbar per definisjon, trenger det ikke være negativt. Man kan nesten si at sårbarhet er et pluss, fordi jo mer sårbar en kommune blir jo mer suksess har den oppnådd. Men hva kan vi gjøre med det. Skal næringslivet redusere sin sårbarhet, og dermed sitt grunnlag for suksess, eller skal man risikere så mye ved å satse på en ensidig næring. Det spørsmålet overlater jeg til næringslivet selv å svare på. Men jeg vil bidra med gode råd, og fortelle om sammenhengene, sier Kobro.

Han nevner tre hovedfaktorer som gjør en kommune sårbar.

- Det finnes enkelte kommuner der én bedrift står for det meste av verdiskapningen. På Træna står for eksempel én enkelt bedrift for over  60 prosent av verdiskapningen i kommunen. Da blir det sårbart om en slik hjørnesteinsbedrift skulle få problemer. Det andre er hvis en kommune er sterkt knyttet til én bransje, som Hitra er avhengig av lakseoppdrett. Og det tredje er at oppdrettsnæringen er konjunkturutsatt. Å ha mange egg i en kurv er per definisjon sårbart, uten at jeg vil uttale meg om konjunkturene vil gå opp eller ned i denne bransjen, sier Kobro.