Historiker og forfatter Aud Farstad holdt foredrag om distriktsjordmødrene på Kystmuseets første lørdagstreff dette året.

I løpet av en time fikk vi et innblikk i livene jordmødrene levde og det livsviktige arbeidet de utførte. Alt startet i 1784 da Romsdals amt, som først i landet, begynte med en ordning for å utdanne jordmødre i distriktet. Det har alltid vært kvinner som har hjulpet sine medsøstre med fødselen, og i de gamle norske lovene var det påbudt for gifte kvinner å hjelpe andre i ”barnsnød”. De skulle være hos den fødende til barnet var lagt til brystet, hvis ikke kunne det medføre straff.

Vår første jordmor

I 1818 ble den første institusjonen som utdannet jordmødre stiftet. Den lå i Christiania og der ble den første jordmoren på Hitra og Frøya utdannet. Elisabeth Anna Margrethe Seehuus tok eksamen på jordmorskolen 1828. Hun var den første kvinnen med formell utdanning vår region. Hun jobbet som jordmor i øyregionen i 40 år. Seehuus var den tredje kvinnen i Søndre-Trøndelag amt som tok denne utdannelsen.

- Her var det sannsynligvis ei kvinne som hadde litt mer enn de fleste, og noen med initiativ som ville ha ei jordmor, sier Farstad.

Gikk i tre uker til Christiania

De to skolene i landet som utdannet jordmødre lå i Christiania og i Bergen. Dit kom kvinner fra hele landet. Måten de tok seg til Christiania var med båt eller på bena.

Farstad forteller at de som ville ta jordmor-utdannelsen på Sunnmøre gikk til Christiania. Sven Bertil Sæther mener folk fra vår region reiste med båt.

- Hvis kvinnene gikk raskt kunne de komme seg til Christiania på tre uker, anslår Farstad.

Aud Farstad vet bare navnet på to av disse kvinnene, men blant alle damene er det ei fra Sula, som heter Johanne Olesdatter

De fikk ly for natten ved å banke på dører og tilby hjelp mot ei seng og litt mat. Dette var kvinner som var unike og målrettet.

Etter å ha gått til Christiania var neste utfordring å komme seg igjennom utdanningen. På 1820-tallet kunne de aller fleste lese, men svært få kunne skrive. Kravene for å komme inn på jordmorskolen var at de skulle jobbe i distriktet, de skulle kunne å lese og skrive, og de måtte få utstedt en moralsk vandelsattest fra presten i distriktet. De fikk lov til å nød-døpe, og da var det viktig at jordmødrene var ”moralsk høyverdige individer”.

Den farlige veien til den fødende

Mange av elevene ved skolen kom fra landet og hadde bare hatt noen få uker skolegang hele livet. Det samme gjaldt Seehuus, men likevel reiste hun til hovedstaden.

Seehuus var spesiell på mang måter. Hennes mor var datter av en prest, noe som gjorde at mora kunne både lese og skrive. Disse kunnskapene hadde hun gitt videre til datteren. Elisabeth var flink og arbeidsom, og i eksamenspapirene hennes står det at hun har fått ”meget godt” på begge eksamene sine. Det står også at hun var flittig og aktpågivende.

Jordmødrene måtte ofte bruke sjøveien.

Det var etter studiet jordmødrene møtte de virkelige utfordringene. Og den største var kanskje veien til den fødende. Var det en kvinne som skulle føde, var det noen som kom og varslet jordmoren og tok henne med. Jordmødrene måtte ut i all slags vær og på alle tider i døgnet. I regionen vår ble jordmødrene stort sett fraktet i båt hvis avstanden var stor. Det kunne gå fatalt.

- Det var flere jordmødre og fraktemenn som omkom, forteller Aud Farstad.

Men båt var ikke det eneste framkomstmiddelet. Kvinnene kunne også gå milevis på ski, og når det var godt nok føre syklet de. Godt inn i 1900-tallet brukte de også bil. Ofte er det jordmødrene som er de første som får sertifikat og kjøper seg bil i ei bygd.

Var på jobb hele tiden

Da de kom fram til den fødende kvinnen møtte de flere utfordringer. På tidlig 1800-tall trodde folk på huldra og andre overnaturlige dyr, og da var det ikke alltid lett å komme med moderne medisin og metoder.

Jordmorskrin

Dessverre kunne ikke jordmødrene ta i bruk alle metodene de kunne for å hjelpe mor og barn. Legene mente at de var de eneste som skulle bruke instrumenter.

- Det er eksempler på at jordmødrene brukte fiskekroker for å få ut det døde barnet så ikke moren også skulle dø, sier Farstad.

Det er flere grelle eksempler på kvinner som døde i barsel, der liv kunne vært spart om jordmødrene hadde fått lov å brukt tang.

Å være jordmor var ikke en ni til fire jobb. Jordmødrene var på jobb hele tiden. For å være borte fra distriktet sitt i mer enn to dager måtte de de sende søknad til fylkeslegen. Likevel har vi hatt distriktsjordmødre helt fram til 1984, da loven ble endret og det ikke lenger var påbudt å ha jordmødre i alle kommuner.