Som tidligere omtalt ønsker Stiftelsen Sula Stavkirke å reise en stavkirke på Sula. I tillegg vil stiftelsen forsøke å få kopiert helgenfigurene fra Sula gamle kirke som i dag befinner seg i kirkesamlingen i Videnskabers Selskab i Trondheim. Samtidig vil man å rekonstruere den gamle altertavlen som gikk tapt i forbindelse med at gamle Sletta kirke brant.

Liten statue av Olav som står på et uhyre med menneskehode. Utstilt ved Vitenskapsmuseet. Fra Sletta kirke. Har sannsynligvis stått i Sletta kirke (ev. Titran kirke) i katolsk tid. I følge Engelstad (Seinmiddelalderens kunst) norsk arbeid fra 1420-30-årene. Høyde 80 cm.

Jens Morten Gaustad har også lagt merke til de vakre figurene ved Vitenskapsmuseet, og viser til Fosen Historielag som har laget publikasjonen Fosens historie - fra istid til 1730. Her har kirken fått et eget kapittel. Her står det å lese:

"Selv om det ble nedlagt kirker i seinmellomalderen, ble det også bygd kirker i nedgansgåra. Vi har sett at det før 1350 i tillegg til det vi kan kalle vanligesoknekirker var flere gårdskirker av mer privat karakter.

Den økte betydningen av fisket førte til økt bosetning i nærheten av der fisket foregikk, og denne bosetnigen ble ikke bare periodisk, men ofte permanent. Dermed ble det behov for geistlig betjening i fiskeværa, og det ble det bygd kirker i Titran, Sula og Kvennværet og kanskje også i Stokksund. Vi skal heller ikke se bort fra at kirken ikke bare var innstilt på å dekke befolkningens åndelige behov, men at man også så mulighetene for å sikre økonomiske interesser.

At økonomien var forholdsvis god i kystområdene vitner ikke bare kirkebyggingen om, men også bevart kirkekunst fra seinmellomalderen forteller at det var utkomme til mer enn det daglige brød. Det finnes eksempel på slik kunst både i kirke og museum.

Liten statue av Olav i rustning som står på et uhyre med menneskehode. Utstilt ved Vitenskapsmuseet. Fra Sletta kirke. Har trolig også stått i Sula (eller Titran) kirke i katolsk tid. I følge Engelstad (Seinmiddelalderens kunst) tnorsk arbeid fra 1400-årene. Høyde 63 cm.

I Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes det fire skulpturer fra seinmellomalderen fra Sletta kirke på Frøya, men siden den eldste kirken på Sletta ble innviet i 1755, må skulpturene skrive seg fra en av de eldre kirkene, sannsynligvis fra Sula kirke. Ikke uventet er det to Olavsfigurer, og den ene kan være fra Titran kirke.

Skulpturene er skåret i eik, 60 og 63 cm høye, den ene fra først på 1400-tallet, den andre fra sist på 1400-tallet.

Begge skulpturene er noe skadet, idet den ene mangler ei hand og den andre begge hender og dermed mangler attributter, som øks og drikkebeger.

Begge viser Olav stående på en drakelignende skapning med menneskehode. En tredje skulptur framstiller “Anna selv tredje”. Anna, Maria og Jesusbarnet.

Også denne skulpturen er skadet, slik at blant annet barnet mangler og likeså Anna og Marias hender.

Alle disse tre skulpturene er overmalt, antakelig på 1700-tallet. Selv om det var helgenframstillinger, har de beholdt sin plass i kirkene etter reformasjonen.

Den fjerde skulpturen fra Frøya er et krusifiks skåret i tre der korset er borte, og som ellers er noe medtatt. Kristus er framstilt som den lidende, ikke som høymellomalderens seirende. Det er et seingotisk arbeid, kanskje laget i Norge sist på 1400- eller først på 1500-tallet.

Det er også bevart mer katolsk kirkeutstyr fra Frøya. Fra Sula kirke stammer sannsynligvis også ei lysekrone i jern der helgennavnene St Olav, Sta Anna, Sta Maria og St Erik er risset inn, og en alterkalk der stetten har seks felt med figurer."