Statens Veivesen har utarbeidet en rapport om hva det vil koste å fjerne forfallet på fylkesveinettet. Rapporten forteller at det er på landsbasis vil koste mellom 45 og 75 milliarder kroner for å få veinettet opp til den standard slik at objektene oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid.

Torhild Aarbergsbotten (H), nestleder i samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune, har lest rapporten. Aarbergsbotten har vært i øyregionen og opplevd dårlige veier. Hun har også lest lokalavisas saker om ambulansepersonell som på vegne av pasienter klager over dårlig veistandard både her ute og på hovedveien mot sykehuset.

- Jeg har med selvsyn sett på veiene på Hitra og Frøya, og slutter meg helt og fullt til konklusjonene i rapporten. Det er kritisk for veikapitalen i dette landet om det ikke blir satt i gang tiltak snarest. Det kan ikke være slik at ambulansene må gi ekstra smertestillende til pasientene grunnet belastningen ved å kjøre på hullete veier. Dette forteller at dårlig veifundament og hull i asfalten har konsekvenser for andre enn fylkeskommunen og staten, sier Aarbergsbotten.

- Viktig for distriktene

Rapporten viser at  Sør-Trøndelag har et vedlikeholdsetterslep på «bare» ca 2,4 mrd kr.

- Vi kommer godt ut da det er relativt lite bruer og tunneler i vårt fylke. I hovedsak er det forfall på veidekke og veifundament i tillegg til drens og avløpsanlegg som utgjør de største kostnadene for oss. Sør-Trøndelag er blant de dårligste fylker når det gjelder både andel fast dekke og aksellast. Vi har en stor andel grusveier og mange strekninger som ikke har fullgod bæreevne, noe som er til hinder for næringstrafikken i fylket vårt. Derfor vil kostnadene med å få oppgradert veinettet til en fremtidsrettet standard bli enda høyere enn hva rapporten sier oss, mener fylkespolitikeren.

Gode veier er det viktigste tiltaket for å få både arbeidsplasser og nye innbyggere til distriktene, poengterer hun.

Frykter klasseskille på veiene

- Penger til vei er ikke bare god samferdselspolitikk, men  også nærings- distrikts-, helse- og arbeidspolitikk, sier Aarbergsbotten, som er redd utviklingen går mot et stort klasseskille i det norske veisystemet.

- Høyre er svært redd for at vi nå får et stort klasseskille i det norske veisystemet. Veiene som staten har ansvar for, og som omhandles av nasjonal Transportplan (NTP), utgjør bare ca 10 prosent. Det fylkeskommunale og kommunale veinettet utgjør 90 prosent. Når staten ikke følger opp disse veiene på samme måte som sine egne stamveier, så får vi A- og B-veier, en situasjon som ingen er tjent med. Derfor forventer jeg nå at også de rødgrønne sier tydelig fra til sine partifeller i regjeringsapparatet. Hittil har de stemt ned etter hvert forslag vi har fremmet om at vi trenger mer penger til veiene våre. Nå trenger vi en kraftsatsing på infrastruktur i dette landet. Nok er nok. Hullene må tettes – og det fort, sier hun.