Navnet Elsfjellet er utvilsomt svært gammelt, og vi kan ikke gi noen overbevisende tolkning av det. Men navnet har ganske sikkert ikke noe med ild å gjøre. Sjøl om det har vært en vete på fjellet, som et ledd i det gamle varslingssystemet, så er nok navnet mye eldre enn det (veten blir omtrent som sandtaket i Veisan). Uttalen av Elsfjellet, med tjukk l, kunne heller peke i retning av elg - eller kanskje navnet har sammenheng med et gotisk ord alhs = «tempel»?

I slike tilfelle er det bare én ting å gjøre. Det er å ta den ekte, gamle dialektuttalen «på ordet» og skrive navnet i overensstemmelse med den. Da må vi skrive Elsfjellet - rett og slett.

Ta uttalen på alvor! - Valen og Varden.

Den korrekte dialektuttalen er viktig (ofte eneste) utgangspunkt både for tolking og korrekt skrivemåte av stedsnavna.Å ta uttalen på alvor er ikke minst viktig for stedsnavn som inneholder «tjukk l» (som vi i enkel lydskrift kan skrive som L). Denne lyden går i mange tilfelle tilbake på -rd- (som i «bord», uttalt boL, «ard», uttalt aL osv).

Vi har f.eks mange stedsnavn som inneholder de to hannkjønnsorda «val» og «varde». De blir lett sammenblanda i skrift hvis vi ikke er nøye med at skrivemåten følger uttalen.

En val (uttalt med vanlig l, gammelnorsk vadill) er ei grunn fjære, vadested. En varde (uttalt va`Li, nyere: va`Le, gammelnorsk vardi) er et merke av oppreiste steiner. Her har vi altså to forskjellige ord, med heilt forskjellig betydning, skrivemåte, uttale og tonelag.Grunnordet val har vi i navn som Flatval, Valen (gård både på Frøya og Hitra), Måsøyvalen (gård på yttersida av Frøya), Valan (mellom Staulvågen og Strømøyvågen på Frøya, ved Refsøya øst på Dolmøya o fl), Valøya, bl.a i Kvalværet, Korsvaløya i Bogøya osv. I alle disse navna uttales -val med vanlig l, og skrivemåten er uproblematisk.

Grunnordet varde har vi i navnet Varden eller Vardan (som finnes som navn på høgder mange steder der det tidligere har stått en varde; uttalt va`Len og va`Lan), Vardøya (bl.a i Sula, Bogøya og Gjæsingen, uttalt vaL`øya) og Vardvågan (ved Kvisten på yttersida av Frøya, uttalt vaL`vågan), Vardhauan, Vardheia, Storvarden, Middagsvarden, Lauvdalsvarden (på Elsfjellet), Tranvikvarden osv. Alle disse navna uttales med tjukk l, som i skrift har lett for å bli skrevet som l («Valøya», «Valvågan» osv). Men da blir disse navna blanda sammen med navna på Val-, og det rette betydningsinnholdet går tapt. Skal betydningen beholdes, må navna skrives med -rd-.

Lengst øst på Dolmøya, inn mot Dolmsundet, ligger ei halvøy ved navn Vardøya, uttalt med tjukk l. Øst for Vardøya, mot Refsøya, er det grunne valer, og stedet går i dag under navnet Valan. Tidligere er stedet blitt omtalt som Nordvalen, og her var det handelssted på 16-1700-tallet. Navnet Jektvågen, på nordsida av Vardøya, tør være et minne fra den tida. Disse navna har skapt litt forvirring. Vardøya ble skrevet «Valøen» og til og med «Hvaløen». Men uttalen viser klart at Vardøya har med varde å gjøre og ikke med val. Sjøl om Vardøya ikke er høg, må det ha stått en varde (seglmerke) her. Veit lokalkjente folk noe om det? Den rette skrivemåten må iallfall være Vardøya. Det har vært gammel bebyggelse på stedet, det er nevnt allerede i skattemanntallet i 1520, da «Torsten j Vordøø» bodde her.

Ta uttalen på alvor! - Bestemt og ubestemt form

De aller fleste stedsnavna har bestemt form. I korrekt dialektuttale heter det ikke Sauøy, men Sauøya; ikke Vikasund, men Vikasundet; ikke Ervik, men Ervika; ikke Aunøy, men Aunøya osv. I korrekt dialektuttale er det bare få stedsnavn som har ubestemt form. Alle navna med ubestemt form i vårt område er gårdsnavn. Men når gårdsnavna tas i bruk som slektsnavn, blir det lett til at alle får ubestemt form (Dragsnes, Dyrvik, Hammer, Jektvik, Vedø osv). Men slektsnavna må ikke få viske ut det opprinnelige skillet mellom bestemt og ubestemt form blant stedsnavna.

Stedsnavna med ubestemt form er ikke flere enn at vi lett kan rasme dem opp.

På Frøya er det faktisk bare to-tre stedsnavn som foreligger ubestemt form. Det er Flatval, Mausund og Vågsvær (det siste rår det litt delte meininger om).

Hitra har flere stedsnavn i ubestemt form, men heller ikke her tar det lang tid å liste dem opp: Fjellvær, Eid, Ansnes, Vikstraum, Dolm, Norddolm, Kjerringvåg, Omdås (Undås), Leikvam, Småg (Småge), Hestnes, Asmundvåg, Straum, Faksvåg, Hernes, Forsnes, Balsnes og Strand, og i tillegg de gamle gårdsnavna på -stad, -land og -set: Mastad, Hammerstad, Gløstad, Hofstad, Sandstad, Fausland, Meland, Utset og Akset - og Helbustad.

Alle andre stedsnavn på Frøya og Hitra har ubestemt form - husk på det!

Av Johan G Foss og Svein Bertil Sæther