Verneplikten har lang historie i Norge, og i 1814 ble allmenn verneplikt nedfelt i Grunnloven. Det ønsker Forsvarsmuseet å markere med bok og utstilling basert på historier fra førstegangstjenesten. For første gang går derfor museet ut og ber folk sende inn sine vernepliktsminner.

– Vi vil belyse hvordan det har vært å være en del av denne grunnlovfestede plikten. Det har vært nok av generaler og politikere som har snakket om dette, nå vil vi ha vanlige folks historier, sier Mads Berg i en pressemelding. Berg er museumslektor ved Forsvarsmuseet

Svensk suksess

Allerede i januar gikk museet ut og etterlyste folkets minner, men responsen har hittil vært laber.

– Til nå har vi fått 50 sider med materiale fra rundt 30 personer, sier Berg.

Dette står i kontrast til Sverige, der et tilsvarende prosjekt resulterte i over 2.200 vernepliktsminner. Dermed bør det være nok av norske historier også, mener lektoren.

– Det er tusenvis av nordmenn med opplevelser og minner knyttet til verneplikten. Vi ønsker alle typer minner, historier og bilder. Positive eller negative, sier Berg.

Sterke minner

For norske menn har verneplikten vært en del av livet. De siste tiårene har også verneplikten blitt stadig viktigere for kvinner, og neste år innføres verneplikt for begge kjønn i Norge.

– Det finnes så mange historier der ute, og vi vil ikke at folk tar det de har opplevd med seg i graven. Dette er historieformidling og dokumentering på samme tid, sier Berg.

Selv om responsen hittil er litt mager, har museet fått inn flere artige historier. En innsender forteller at han måtte sende hjem alt sivilt utstyr da han begynte på befalsskolen i 1970.

– En annen skriver at Forsvaret ga ham en ny vei i livet, etter en tøff oppvekst med mye mobbing. Det er nettopp slike erfaringer vi er på jakt etter, sier han.

Historie i tiden

Dette er første gang Forsvarsmuseet går ut på denne måten og ber om folks historier og erfaringer.

– Vi lever i en individfokusert verden, og enkeltpersoners historier interesserer oss. Vi bruker også mye mer individer i vår formidling nå enn for 20 år siden. Kanskje er dette prosjektet et utslag av denne trenden, sier museumslektoren.

Alt materialet behandles konfidensielt og lagres i arkivmapper, noe som gjør at forskere kan gå inn og lese historiene om 200 år.