Museumsdirektør Svein Bertil Sæther sier han er høyst forundret over rådmannens påstander om Kystmuseets drift av Hitra turistkontor, som ble referert av hitra-froya.no mandag.

Det var i sin innstilling til formannskapet, at rådmannen, ved utviklings- og kommunikasjonsnsjef Jan Askildsen, blant annet skrev at Turistkontoret ikke hadde fungert som det burde, og at det bør flyttes til biblioteket i Fillan sentrum.

- Ikke et ord ble nevnt om dårlig jobb

- Kystmuseet har gjennom mer enn 25 års drift ikke mottatt klager fra oppdragsgiver eller fra reiselivsnæringa om drifta av Hitra turistkontor. Heller ikke fra brukerne har vi gjennom åra fått mange negative tilbakemeldinger, neppe mer enn en håndfull. I et møte med rådmannen og utviklings- og kommunikasjonssjefen den 11.november 2015 nevnte rådmannen for oss at på grunn av innsparinger ville Hitra turistkontor nå bli «parkert» og lagt ned. Ikke et ord ble da nevnt om at Kystmuseet hadde gjort en for dårlig jobb. Nå påstår rådmannen at det er dårlig drift av turistkontoret som er årsaken til at museet ikke lenger skal ha oppdraget, og det nevnes spesielt (ifølge HF) at det er manglende arbeid med nettside og turistbrosjyre som er grunnen, skriver Sæther i en e-post til hitra-froya.no.

- Har oppfylt oppgavene

Han mener derimot at Kystmuseet har utført sine oppgaver i henhold til avtalen.

- Dette er høyst forunderlig, etter som det var avklart at destinasjonsselskapet Kystnorge, der Hitra er medeier, som skulle sørve nettside, og  Hitra Næringsforening skulle ta ansvaret for turistbrosjyre. Derfor står det da heller ikke et ord om verken nettside eller turistbrosjyre i den avtalen som Kystmuseet og Hitra kommune har inngått om turistkontoret for 2015 (se vedlegg). Oppgavene Kystmuseet skulle utføre i 2015 står beskrevet i avtalens pkt 4. Disse har vi oppfylt, ved hjelp av faste medarbeidere med solid kompetanse og våre fantastiske godt opplærte ungdommer, som arbeider hos oss i ferier og helger.

Hitra turistkontor er autorisert på høyeste nivå av NHO Reiseliv, og har dermed rett til å bruke den grønne i-en. Ingen andre i regionen har slik autorisasjon. Dette innebærer høye krav til lokaler, kvalifikasjoner hos medarbeiderne (ikke minst språk) og til åpningstider i høy- og lavsesong.