Jeg var på Lerkendal og så kampen mellom RBK og Dnipro. Det var ikke så mye å rope hurra for når det gjaldt kampen, men så skal det heller ikke skrives noe om den her. Det ble tap, og det var det.

Nei, det var noe helt annet som jeg skal bruke dette innlegget på, og det er fotografier. Men hvordan kan en skrive om temaet fotografering, og så starte med RBK og Lerkendal?

Jeg fikk denne ideen om fotografering, mens jeg satt på tribunen og ventet på kampstart. Hva bruker en så tida til, mens en venter på at dommeren skal sette i gang kampen? Jo, de fleste prater med den/de som de er sammen med, drikker kaffe, mineralvann og spiser div. godteri og fotograferer.

Nesten alle tilskuerne har mobil, og den brukes flittig som telefon, som SMS-avsender, men ikke minst som fotoapparat.  Jeg lurer på hvor mange bilder som ble tatt av banen før kampen begynte? Ikke få, ut fra hvor mange jeg registrerte omkring meg som fotograferte banen.

Det finnes i hvert fall overveldende dokumentasjon på at gressmatta på Lerkendal kan konkurrere med de fleste banene når det gjelder topp underlag!

Men hva skal så disse tilskuerne med bilder av gressmatta eller tribunene? De fleste bildene blir knapt brukt til noe annet enn å fylle opp en hard disk med likt og ulikt, og som oftest neppe bli studert nærmere senere.

Louis Daguerre, som regnes som fotografiets oppfinner, skulle ha sett hva hans oppfinnelse har ført til. Millionvis med bilder som knipses, og deretter drukner i mengden av andre likegyldige fotografier.

Med de nye digitale apparatene kan man ta så mange bilder en måtte ønske, inntil minnekortet er fullt, og en må overføre dem til et mer permanent lagringssted. Jeg som de fleste andre, lover meg selv å ordne og slette bilder som ikke kan brukes – som er uklare, eller hvor den som blir fotografert, har mistet hodet - så en må gjette seg fram til hvem det kan være!

Det er en formidabel oppgave å holde orden på alle bildene som en har tatt. De fleste er vel som undertegnede når det gjelder holdning til fotografering: temmelig planløst! Som oftest knipser en i vei og håper på det beste. Men slettemuligheten blir ikke benyttet i særlig stor grad, og derfor ender en opp med en masse uinteressante bilder.

En annen side ved bruken av mobil som fotoapparat, er selfiene. Nå kan vi jo bruke oss selv som motiv. Og bilder av en selv i alskens sammenhenger blir produsert i mengder. Hvorfor? Vi har vel alle en indre trang til å bli sett. Om jeg ikke blir sett av andre, så blir jeg jo sett av meg selv – og i tillegg kan jeg variere omgivelsene jeg er i.

Mobilens store mulighet til lettvint fotografering, gjør at så snart det dukker opp en kjendis eller to, kan en jo forsøke å få knipset et bilde av en selv samt kjendisen. Da kan en jo om ikke annet få en smak av berømmelsen til «offeret».

Ja, ja, så begynte fotballkampen, men den var det ingen grunn til å fotografere!

God helg!