Statens vegvesen ved overingeniør Jan Rødal inviterte denne uken næring, kommune, politi og Norges lastebileier-forbund til en orientering om den kommende vinterens brøyting og strøing.

Rødal kunne fortelle at fv.714 siden i fjor fikk en høyere standard for vintervedlikehold, og det gjelder også for vinteren.

- Klasse C er en standard som er høyere enn årsdøgn-trafikken skulle tilsi. Men på grunn av antall tunge kjøretøyer har vi valgt å legge oss på den klassen. Mens vi tidligere hadde krav til friksjon, og med starttidspunkt for brøyting ved så og så mange cm med snø, så er det nå syklustider der ulike roder på veien skal være ferdig brøytet innen et gitt tidsrom, fortalte Rødal.

Olaf Reppe, fabrikksjef ved Marine Harvest på Ulvøya, etterlyste samme standard ut til slakteriet på Ulvan.

- Det er et stort antall tunge kjøretøy som fortsetter til Ulvan. Det er viktig at det er samme klasse til slakteriet.

- Fv.714 forgrener seg med klasse C ut mot Ulvan. Det samme gjelder ut til Slakteriet på Dolmøya. På Frøya er det ingen veier med klasse C utover fv.714, kunne Rødal forsikre.

Vintervedlikehold: Næring, politikere, kommune, politi og veivesen var samlet for å snakke om vinterens vedlikehold av veiene.

- Vi er ikke feilfrie

Når det gjelder strøing og friksjon, vil klasse C enkelt sagt betyr bare veier, eller tilnærmet bare veier hele tiden. Men lastebileier-forbundet opplever at det ikke gjelder hele tiden.

- Vi har ofte opplevd at strøbilen kommer etter at ulykken er et faktum. Det virker som det kommer litt an på entrepenøren. Hvilke muligheter har dere til å sette inn tiltak tidsnok, spurte Roar Melum, regionsjef i Norges lastebileier-forbund.

Rødal kunne ikke garantere at veiene vil være strødd absolutt hele tiden.

- Vi har god beredskap for å sette inn tiltak tidsnok. Mesta kjører rundt og gjør friksjonsmålinger. Men det kan skje ting lokalt som gjør at det kan oppstå situasjoner der det kan bli ordentlig glatt, for eksempel at det kommer underkjølt regn. Men i utgangspunktet er vi tidlig ute for å forhindre at det blir slik. Og hvis det skulle bli glatt så er vi ute så snart som mulig for å rette det. Men feilfrie er vi ikke, svarte Rødal.

Dag Wilmann(H), spurte om Mesta var nok i forkant av værforholdene.

- Jeg synes vi er det. Men det kan hende værmeldingene ikke stemmer. I fjor hadde vi en situasjon der det plutselig kom underkjølt regn. Det kan skje i løpet av ti minutter. Det hender seg også at brøytebilene ikke kommer seg forbi når det har vært ulykker. Da er det lite vi kan gjøre, svarte Torgrim Aalmo fra Mesta.

- Måler dere gjennomsnittsfriksjonen, eller gjør dere noe med en sving der det plutselig blir glatt, spurte lensmann Arild Sollie.

- Hvis vi kommer til en glatt sving, så blir det satt inn tiltak der. Det er noen bakker og svinger på fv.714 som har gått igjen, men som nå er utbedret. Men fortsatt er det noen strekninger eksisterer. Der er det nå økt standardkrav til friksjon, sa Rødal, og nevnte blant andre Eidsbakken mot Fjellværøya.

Men Olaf Reppe ønsket enda en ”problemstrekning” på lista.

- Vi har en bakke midt i Knarrlagsundet, med fartsdempere, der trailerne sliter med en gang det blir glatt. Kan ikke den også være med på listen?

- Jeg har ikke erfaring med at den bakken er et stort problem, men det er mulig jeg tar feil. Men vi tar den med på lista, lovet Rødal.

Illustrasjonsbilde av vogntogulykke på fv.714.

- Ikke bare veiene som er problemet

Lensmann Arild Sollie mente at det ikke bare er veien som er problemet.

- Det går oftest på kjøreferdighet og kvaliteten på kjøretøyet. Vi har massestopp av trailere når det dynger ned med snø, men det er sjelden vi kommer til ulykker der veien er problemet. Jeg har flere eksempler på at utenlandske sjåfører har kjørt seg fast, og så kommer det et norsk vogntog, der sjåføren går ut og setter seg i det utenlandske kjøretøyet, og får det på veien igjen, fortalte Sollie.

Flere tok til orde for å skjerpe kravene til kvaliteten på dekkene til tunge kjøretøy.

Sjefsingeniør Ivar Hol gjorde rede for et forskningsprosjekt han har vært med på, som viser at harde dekk er mye glattere enn myke dekk.

- Det er en veldig frustrerende sak for lastebilnæringen. Det er mange forskjellige dekkprodusenter, og det er mange som gjør dekkene hardere ved å behandle dem med diesel. Det er en politisk oppgave å sette absolutte krav til dekk-kvalitet. Men det er også opp til de som er kjøpere av transporten å stille krav til at transportøren kjører med riktige dekk. Dere kan si at vi ikke kjøper transport om det ikke brukes gode nok dekk, mente Melum fra lastebileier-forbundet.

Det kom også frem at mange velger harde dekk fordi de er mer slitesterke og varer lenger.

Viktig med samarbeid for å redusere ulykker

Kjell Johansen, seniorrådgiver i Statens vegvesen, ga honnør til Marine Harvest og andre oppdretts-selskaper for at de er med i samarbeidsprosjektet Trygg Trailer, der bedriftene blant annet informerer og setter krav til vinterutstyr på vogntogene de kjøper tjenester av.

- Veivesenet har en 0-visjon i antall ulykker. Jeg vil berømme lakseprodusentene, som er med og tar tak i problemene for å trygge lokalsamfunnet, gjennom Trygg trailer. Veivesenet klarer det ikke alene. Vi må ha med oss alle. Da kommer vi kanskje ned mot et akseptabelt nivå av ulykker etterhvert, mente Johansen.