Økonomisjef May Hårstad Lian la denne uka frem årsregnskap og årsberetning for 2017 for formannskapet på Hitra.

Store lån gir negativt resultat

Regnskapets resultater er sterkt påvirket av de store investeringene kommunen har gjort de siste årene. Mens brutto driftsresultat ble knapt minus 1,2 millioner kroner, ble nettoresultatet på minus 13,4 millioner kroner, etter at det er justert for renteinntekter og aksjeutbytte, samt renteutgifter og avdrag på kommunens lån.

- Det er netto driftsresultat man bruker for å si hvor god kommunens økonomi er. Dette var minus 3,1 prosent av brutto driftsinntekter i 2017. Det er satt et mål på pluss to prosent i løpet av planperioden, og i år budsjetterer kommunen med 0,3 prosent. Da er det en del inntekter som må slå til for at vi skal klare å oppnå det, sa Hårstad Lian.

Kommunens langsiktige gjeld har økt jevnt og trutt de siste årene til over 827 millioner kroner, og er blant landets høyeste hvis en måler pr. innbygger. Til lokalavisa sier hun at rundt halvparten av de såkalte finansutgiftene, som er kostnadene på lånene, kommer fra investeringer innenfor blant annet vann og avløp (knapt 183 mill.), kirkelig formål (knapt 26 mill.), startlån (knapt 46 mill.), lån med rentekompensasjon (knapt 58 mill.) og ubrukte lånemidler (knapt 114 mill.)

- Selv om underskuddet på netto driftsutgifter er høyt, så vil investeringer innenfor blant annet vann og avløp og lån med rentekompensasjon bli kompensert gjennom gebyrinntekter og bruk av selvkostfond og rentetilskudd. Men uansett så skulle driftsresultatet helst vært positivt, sier hun.

De resterende 400 millionene er lån til investeringer i blant annet skoler, barnehager, folkehelse, ulike satsninger innenfor kultur, tilrettelegging for næringsareal/infrastruktur og informasjonsteknologi, som skal betales fullt og helt av kommunen.

Overskudd i tjenesteområdene

- Kommunestyret vedtok økonomiske handlingsregler for inneværende planperiode. Så kommunestyret er klar over at langsiktig gjeld som angår den ordinære driften av kommunen ikke kan eskalere.

Men administrasjonen har til sammen klart å holde seg godt innenfor vedtatt budsjett innenfor de ulike tjenesteområdene(rammeområder), og kan gjøre opp status med noen millioner som settes inn på disposisjonsfondet.

- Det ble et regnskapsmessig mindreforbruk på nesten 2,8 millioner kroner. Det er et positivt budsjett-avvik, og er summen av alle posteringer i driftsregnskapet sammenlignet med vedtatt budsjett, sier hun.

- Hvordan vil du beskriver kommunens økonomiske situasjon?

- Jeg vil ikke svartmale kommunens økonomi. Men det er klart at marginene til kommunen har blitt mindre på grunn av at veksten i overføringene fra staten ikke har fulgt den generelle lønns- og prisveksten de siste årene. Overføringene består av mange ulike elementer er og sammensatt. Befolkningsvekst, alderssammensetning og næringslivsutvikling påvirker kommunens inntekter. Det ser vi effekten av etterhvert. Det viktige er at vi ser hva som kommer fremover og at vi har kontroll, sier Hårstad Lian.