I slutten av august kom beskjeden.

Siden det kommet langt færre asylsøkere enn tidligere antatt, skal Hitra statlige mottak legges ned innen 1. desember.

Et privatliv igjen

Derfor har det den siste tiden skjedd forandringer ved mottaket på Hitra.

På det meste rommet mottaket 140 personer, men antallet har blitt redusert og nå bor det omtrent 70 beboere i det tidligere fjordhotellet.

Det har vært flest barnefamilier ved mottaket på Hitra. Noen av disse har fått innvilget oppholdstillatelse og er nå spredt for alle vinder, fra Nordkapp i nord til Kristiansand i sør. Familien til Mustafa som lokalavisa har omtalt tidligere, har fått opphold og er i følge de andre beboerne i dialog med Hitra kommune om å få bosette seg her hvor de har skapt seg et nettverk. En god del har også forlatt mottaket etter å ha fått avslag på sine asylsøknader.

Neste uke er det minst fem til som forlater mottaket.

En av dem er Safwan Alghothani fra Syria.

Han har fått oppholdstillatelse og ny bostedskommune, Øksnes i Vesterålen.

- Jeg har tilbragt elleve måneder her på Hitra, og det skal bli godt å forlate mottaket. Det blir stor forskjell og endelig få seg et privatliv igjen og omsider kunne starte på nytt, forteller Safwan.

Han sier han er glad for å ha fått opphold i Norge, men det er med blandede følelser at han skal flytte nordover.

- Jeg skal prøve det. Men du vet, vi er vante til å bo i store byer med mye folk rundt oss, så det blir helt annerledes. Jeg hadde håpet på Bergen.

Født på vei til Orkanger

Plutselig banker det på døra til Safwan.

En smilende tenåring, Maher, kommer bærende på et stort kakefat og de to utveksler noen ord på arabisk.

Safwan forklarer at Mahers storebror med familie, dagen før fikk innvilget opphold. Dette feires, og Maher tar runden innom alle på mottaket for å dele ut småkaker og de gode nyhetene.

Alaa Elddins lillebror Maher, deler ut småkaker og de gode nyhetene om at storebroren med familie har fått oppholdstillatelse i Norge. Selv har han ikke hørt noe ennå.

Alaa Elddin og kona Yasmin kommer også, og de forteller at de er veldig glade. Kommune har de ikke fått ennå, men de har slektninger i Tønsberg så de håper å kunne bosette seg der. De har også barn, minstemann Hassan er kun seks måneder.

- Han ble født her, faktisk på vei inn til sykehuset i Orkanger, forteller de smilende.

Alaa Elddin bekymrer seg ikke for at lillebror Maher, ikke får oppholdstillatelse. Han tror grunnen til at Maher ikke har fått de gode nyhetene ennå, er fordi han gjorde intervju senere enn dem.

De fleste fra krigsrammede Syria får opphold, sier han.

- Det viktigste for oss nå er at hele familien blir samlet igjen.

Flyttes til nye mottak

Mottaket i Gammelfillan åpnet i slutten av november i fjor og de første asylsøkerne ankom kort tid etter.

Det er fortsatt et yrende liv ved mottaket. Denne godværsdagen er det mange store og små beboere som oppholder seg utendørs.

Barna leker mens de voksne drikker kaffe, ler og prater sammen. Arabisk musikk strømmer ut fra et åpent vindu, mens det fra kjøkkenet er velduftende mat på gang.

Det ser kanskje idyllisk ut ved første øyekast, men det er bare på overflaten. For en del av disse asylsøkerne, særlig de enslige, har nemlig fortsatt ikke fått svar på om de får oppholdstillatelse i Norge eller ikke.

De frykter at de ikke får svar før mottaket på Hitra stenger dørene.

At de ikke vet hva som vil skje med dem videre, men at de trolig blir flyttet til enda et nytt mottak skaper ekstra uro.

- Det vil være katastrofalt for meg å bli flyttet igjen, sier en av de.

Nye intervjurunder står på programmet for flere beboere.

Livet på vent

Mohammed Al Rashid og hans familie har hatt "livet på vent” i ett år og to måneder.

- Jeg kontaktet nylig UDI for å spørre om de hadde noe nytt å fortelle oss, sier han tydelig frustrert.

UDI kunne fortelle Mohammed at det ikke var problem med papirene deres fra Syria, men at de fortsatt må belage seg på å vente. Hans bror som kom til Norge samme dag, fikk i løpet av kort tid bekreftet opphold.

Mohammed Al Rashid og hans familie har hatt "livet på vent” i ett år og to måneder. Fortsatt vet de ikke hva som vil skje med dem når mottaket på Hitra stenger. F.v: datteren Baria, kona Susan og til høyre sønnen Miraj.

- Så hvorfor kan ikke UDI gi oss et svar? Jeg har en venn som har fått opphold og familiegjenforening. Hans barn er allerede i gang med å lære norsk mens min kone, to barn og jeg, deler et lite rom her på mottaket og prøver å holde motet oppe. Hvis jeg hadde visst hvordan det var på mottak i Norge, så ville jeg ikke ha kommet hit. Veldig snart stenger mottaket på Hitra, og jeg føler at jeg heller vil rømme landet, enn å bli sendt til enda et nytt mottak, sier en fortvilt småbarnsfar.

Misnøye med mottaket

Når det kommer til hvordan livet på mottak har vært, sier Safwan at de sitter igjen med inntrykk av at hele mottaksvirksomheten kun dreier seg om å skape mest mulig profitt.

- Derfor har det vært stor misnøye med mottaket på Hitra blant beboerne, blant annet fordi det ikke er beregnet til å kunne ta i mot såpass mange, i følge Alghothani.

Han sier at norske myndigheter ikke ser ut til å ha god nok kontroll, og at det bærer preg av hastverksarbeid i opprettelsen av mottak, blant annet ved at de ansatte ved mottakene ikke har erfaringen som kreves.

- Hitra kommune var også veldig passive i starten.

Neste uke flytter Safwan Alghothani fra mottaket. Han har fått oppholdstillatelse og en ny bostedskommune, Øksnes. Vennen Bahij skal flytte til Osen.

Safwan sier han synes det er synd at så få øyværinger har besøkt mottaket.

- Vi har ikke opplevd problem med lokalbefolkningen på Hitra, men det virket ikke som de lokale er interesserte i å vite hvem det er som bor ved mottaket, og hva som skjer her. Blir det mottaksdrift igjen, så hadde det vært bra om flere tok turen innom. Det er viktig for oss å samhandle med nordmenn, lære norsk språk og kultur, samtidig som det får oss til å føle oss velkomne.

Skapt bånd ved mottaket

Safwans venn Bahij, kommer for å holde oss med selskap. Bahij forteller at han snart skal flytte til Osen, og de to snakker om at det skal bli litt vemodig å forlate mottaket.

- Jeg er glad for å flytte herfra selvfølgelig, smiler Safwan.

- Det har vært noen konflikter inn i mellom men vi blir godt kjent og venner, når vi bor så tett på hverandre over lengre tid.

De har tatt felles avskjed flere ganger ute på den åpne plassen foran mottaket den siste tiden. Flere avskjeder kommer det til å bli de neste par ukene.

- Men sånn er livet.