Turen gikk derfor til Forsnes denne gang, og lokalavisa møtte den blidspente sagfører Kåre Forsnes. Kjære frossenpinner, menige, livsnytere eller romantikere, her er møtet med Reisa ved:

Lukta av sagflis, bark og sagkjedeolje ligger som ei nyparfymert eng ute på Forsnes. Ved arbeidsbåndet står sagfører Kåre Forsnes, og han smiler. Ikke fordi han er noe blidere i dag enn alle andre dager, men det er nå han er i sitt ess.  For hele sitt liv er det akkurat her han har drømt om å stå, her som flisa spretter. Men drømmen om å fritt kunne selge egenprodusert ved, var vag da Kåre som odelsgutt på gården Reisa reiste til sjøs allerede som sekstenåring. Ute på havet ble årene mange.

- Men drømmen var alltid der, sier Kåre og tar en pust i bakken.

Om å klare å levere nok

Etterspørsel har det alltid vært, tross at det anonyme skiltet oppe på fjøsveggen er alt han har hatt oppe av reklame. Likevel forteller den stolte sagfører at han mange år har måttet jobbe ekstra for å klare å levere nok,  for det verste han vet er å må si nei. Men kanskje kan det være lurt å være ute i litt god tid.

- Ja for når vi står opp om morgenen og oppdager at kjøleskapet er tomt for melk, kjøper vi jo bare en kartong i løpet av dagen. Men om man plutselig oppdager at vedboden er tom, skulle jeg også ha ønsket at det også var like enkelt, forklarer Kåre forsiktig.

Helt inn på stuegulvet

Den stadig økende kundegruppen er bred og Hitra, Frøya, Smøla og Snillfjord er alle kommuner han flittig leverer i. Med den nye lastebilen går leveransene lett og man kan mer eller mindre få levert veden der man måtte ønske det. De store sekkene rommer stort sett ei god halvfavn, men Kåre har også små sekker og har til og med levert helt inne på stue-gulvet.

- Ja jeg har hatt eldre som ringer, som kanskje er dårlige til beins og uten nær familie. Da må jeg jo hjelpe til så godt jeg kan da, sier Kåre lunt.

Stadig bredere tilbud

Nå er også utleiehengere kommet på plass, så om man skulle ønske å hente veden sin selv er det heller intet problem. Den nye lastebilen som også er en del av utvidelsen rommer mer for de som fortsatt ønsker og stable på dugnad.

- Før i tiden var jo alle som kunne krype og gå mobilisert når veden kom til gårds. Nå til dags er kanskje ikke dugnadsånden helt den samme, spør Kåre forsiktig åpent ut i luften.

Luftige kontorlokaler

Oppe på det ene traktortaket har Kåre stående en lenestol.

- Det er kontoret mitt, smiler Kåre. Der oppe har jeg regnskap over  hvor mange sekker jeg har igjen. Om det er bjørk eller furu, smått eller stort.

Og det trengs virkelig og komme litt opp i høyden for å få oversikt over den enorme ved-hallen som rommer tre traktorer lastebil hengere sagbruk og utallige sekker med ved. Her er sekkene plassert så spredt som mulig. For noen ”bløt-ved” selger Kåre ikke.

- Nei da sier jeg faktisk heller nei. Jeg måler jevnlig all veden min, og plasserer om på sekkene etter vinden årstidene og været.

Og etter hvert som Kåre forteller, skjønner utskremte stadig mindre og mindre av ved-vitenskapen. Men en ting er sikkert, den brenner herlig og knitrende og må aller helst bestilles i god tid. For høsten er på vei.

- Ja, akk og ved, svarer Kåre og smiler litt lurt.