Onsdag kveld møttes fylkeskommunen, Atb, Frøya kommune og representanter fra hele øyrekka til et dialogmøte om rutetilbudet. Det ble et langt møte med informasjon, dialog og konstruktive tilbakemeldinger, noen steder var det tydelig at frustrasjonen har bygget seg opp over lang tid.

- Det er frustrerende å se at dere sløser bort penger på å kjøre helt tomme båter, og på den andre siden er det nå nesten umulig å komme seg til enkelte øyer for en helgetur, sa flere av de oppmøtte representantene fra øyrekka.

LES I DAGENS UTGAVE AV HITRA-FRØYA: Puslespillet hvor ingen vil bli 100 prosent fornøyd

Kolbjørn Frøseth var den første til å nevne problemene rundt godshåndteringen på Dyrøy. Han tror løsningen er å bruke Siholmen som anløpshavn.

Frøya kommunestyre står bak vedtaket om å legge knutepunktet for trafikk ut til øyrekka på Dyrøy. I dag anløper ingen av rutebåtene på Siholmen, men mange forstår ikke hvorfor ikke Siholmen kan brukes som anløpsplass i tillegg til Dyrøy.

Enkel løsning med Siholmen?

- Avgjørelsen om at Dyrøy er knutepunktet vil ikke endres, den må vi holde på, sier leder for transportkomiteen i fylkeskommunen, Karin Bjørkhaug (KrF) til lokalavisa Hitra-Frøya.

Noen av argumentene som ble brukt av de oppmøtte representantene fra øyrekka under onsdagens møte, var fasilitetene som allerede ligger klar på Siholmen.

- Selve godstrafikken har fungert fint, men problemet er når maten blir stående ute på Dyrøy, ingen ekspediterer godset og det er ikke kjølelager der. Det er mang en fugl som har kost seg med brød og andre varer på Dyrøy. Brød som egentlig skal til butikken på Sørburøy, sa Kolbjørn Frøseth, og la til at den enkleste løsningen måtte være anløp på Siholmen.

Bjørkhaug på sin side mener det ikke er tenkt på at å bruke Siholmen som anløpsplass vil føre med seg merkostnader.

- Det er ikke noe som tyder på at Siholmen kommer opp som sak på nytt, sier Bjørkhaug.

Storsamfunnet må ta ansvar

Ordfører Berit Flåmo mener det må være mulig å vise litt fleksibilitet og være kreativ for å finne en løsning på Siholmen.

- Vi vet at det blir dyrt, men hvor dyrt? Jeg tror bare vi må tenke litt annerledes, og prøve å finne ut hvor vi kan hente penger til dette. Det er tydelig at mange ønsker anløp på Siholmen, sier Flåmo.

I første omgang tenker hun på persontransport på Siholmen, men hun stiller seg også bak de som etterlyser bedre forhold for godstrafikken.

- Det er synd at dette ikke er på plass i dag, og her er det største problemet ansvarsfordelingen. Det offentlige må inn på en eller annen måte uansett. Vi ønsker at det skal bo folk i øyrekka, og da må storsamfunnet ta litt ansvar.

- Vi må se på hvor vi bor

De fleste innleggene rundt godstrafikken og håndtering av denne så ut til å være stort sett samstemt. Mange var bekymret for krabbefisket, oppgitt over endring av avganger som gjør at mat og andre varer kommer ut alt for sent og misfornøyd med de dårlige forhold for behandling av godset på Dyrøy.

- Men vi må også se på oss selv, sa Egil Berge.

Han er godt fornøyd med at knutepunktet er lagt til Dyrøy, og Berge mener at også de som skal motta godset må ta ansvar.

- Vi kan ikke få alt servert at storsamfunnet. Vi må se på hvor vi bor og ta ansvar selv. Når det er sagt, vil jeg også si at jeg ser på gru mot krabbesesongen. Det kommer til å bli en stor utfordring å få fraktet krabben, som skal være levende når den kommer fram, fortsatte Berge.

Kolbjørn Frøseth (t.v.) og Hans Olav Brendberg deltok på møtet.