Kommuneøkonomi

Det skal innføres ett nytt inntektssystem for kommunene. Dette systemet belønner de kommune som velger å slå seg sammen under den pågående kommunereformen, mens de kommunene som frivillig velger å stå alene etter denne runden med reform, straffes økonomisk.

I et budsjettnotat som er bygget på KS sin prognosemodell, anskueliggjør økonomisjefen i Frøya kommune hvilke økonomiske rammer kommunen må forholde seg til de neste årene, til og med 2020.

Frøya kommune er sannsynligvis inne i et historisk toppår for rammeoverføringer og skatteinntekter. Rammetilskuddet for i år (etter såkalt inntekstutjevning) er beregnet til 127,6 millioner, mens skatteinntektene er beregnet til 142,3 millioner. Summen av skatt og rammetilskudd vil dermed komme på 270 millioner kroner i år. Dette er nesten 15 millioner mer enn i 2015.

Prognosen viser at man for årene fram til og med 2020 i gjennomsnitt vil få redusert rammeoverføringene fra staten med i overkant av en million i året, med cirka fem millioner på fire år. Men den samme prognosen viser at Frøya i 2020 kan ta inn en million kroner mer i skatteinntekter enn i år. Det betyr at kommunen har cirka fire millioner mindre å drive for i 2020 enn i 2016.

Da notatet ble drøftet i formannskapet, sa varaordfører Pål Terje Bekken (Ap) at dette ikke så så ille ut som man hadde fryktet.

- Det har vært snakk om at man kom til å tape mye mer, hvis man valgte å stå alene, sa Bekken da.

Til lokalavisa sier han at det er mye som fortsatt er uavklart både ved kommunereformen og kommuneøkonomien de nærmeste årene.

- Kommunereformen har ikke akkurat blitt slik det var sagt at den skulle være. Det gjenstår å se hvilke følger den får for Frøya. Det er kommuner som er i mye større problemer enn Frøya, som har valgt å stå alene. Og får vi et regjeringskifte i 2017, så tror jeg i alle fall at en mer distriktsvennlig regjering enn den vi har i dag, kommer til å se på inntektsmulighetene til distriktskommuner på nytt, sier Pål Terje Bekken.

951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no