Sigbjørn Glørstad og familien har lett etter sin gode venn Heiko i over en uke, etter at den fem år gamle strihårete dachsen forsvant i marka 26. mars.

- Vi har ikke funnet livstegn i det hele tatt. Vi har lett hele mye, og vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk som har vært på tur kryss og tvers i området. Og vi har vært opp med drone. Så jeg tviler på at det er mye mer å gjøre. Det eneste håpet er at han tilfeldigvis dukker opp en plass, sier Glørstad.

Heiko forsvant ved hytta deres ved Furulivatnet på Hitra, da han begynte å lose etter et dyr. De fulgte losen sørvestover til området Barlifjellvatnet/Haltdalsfjellet, ca fire kilometer unna. Det var det siste de hørte.

- Hva tenker du om fortsatt leting?

- Vi har bestemt oss for at vi bare skal lete om vi får noen tips eller observasjoner. Nå har jeg gått i marka i over en uke, og jeg kan ikke gjøre det hver dag. Det blir vanskelig når jeg ikke har noen ledetråder. Det er store områder, sier han.

Losen fra Heiko ble sist hørt i området markert i kartet nedenfor:

Har fremdeles håp

Han har ikke helt gitt opp håpet, og oppfordrer de som ser Heiko, eller spor etter hunden, om å ta kontakt på 99729510, eller varsle politiet.

- Håpet er at han fortsatte videre fra der losen forsvant, og at han har løpt over Hitra og dukker opp en plass. Det er noe sånt man håper på. Og nå er det mye folk på hyttene sine, som kanskje er oppmerksomme på at de skal se etter han.

Heiko er vant til å være ute i marka og er fast turvenn for frilufts- og jaktinteresserte Sigbjørn Foto: Privat

Men det begynner å gå opp for Sigbjørn at Heiko kanskje er borte for alltid.

- Jeg forsoner meg litt med at jeg ikke får se han igjen. Den tanken begynner å falle inn, sier han.

Han forteller at temperaturen sank til 20 minusgrader den natta han forsvant.

- Han hadde vært på los i flere timer, og så begynner det å snø ganske tett - og så ble det kaldt. Han hadde alle odds imot seg.

Har aldri grått så mye

Det har vært hardt for familien å miste sin kjære følgesvenn gjennom fem år.

- Det er følelsesmessig tungt. Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv, som i den siste uken. Det er så mange minner etter at man har brukt så mye tid sammen med hunden. Da blir det tøft. Den eneste trøsten oppi alt er at han gjorde det han likte aller best på slutten, sier Glørstad.