I april leverte regjeringen den såkalte oppgavemeldinga: gjennomgangen av hvilke oppgaver framtidas (sammenslåtte) kommuner skal ha. Kort sagt sier denne meldinga at de aller fleste kommune vil gi de samme tjenestene som kommunene gir i dag. Unntaket er de store bykommunene, som kan få ansvar for videregående skoler og kollektivtrafikk.

I fellesmøtet mellom Snillfjord, Hitra og Frøya i forrige uke fleipet frøyaordføreren med at hvis hun ble ordfører i en ny kommune, så gledet hun seg til å vie folk på ordførerkontoret. Vigsler er nemlig en av oppgavene som foreslås overført fra domstolene til kommunene.

Men under denne kommentaren ligger en skuffelse over det som er lagt fram.

- Ja, jeg hadde håpet at kommune skulle få overført flere statlige oppgaver, slik at vi i framtida får flere kompetansearbeidsplasser. Men det som ser ut til å skje, er at disse oppgavene forblir statlige, og at disse fortsatt sentraliseres. Dermed ser det ut som utarmingen fortsetter med kommunereformen, sier Berit Flåmo.

Slik er kommunene – og slik skal de bli

«En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker.» (Wikipedia)

En kommune gir offentlige tjenester, gjerne kalt primærtjenester

HELSE:

Innen helse er det kommunene som er ansvarlig for blant annet allmenlegetilbud, helsestasjon, pleie og omsorg, og det som har kommet som en ny viktig oppgave: generelt folkehelsearbeid.

Spesialhelsetjenestene (eks. sykehus) drives ikke av kommunene, men av helseforetak (eks helse Midt-Norge). Psykisk helsevern er delt slik at noen oppgaver ligger til kommunene, mens andre ligger under helseforetakene, som de distriktspsykiatriske sentrene (DPS)

Mulig endring med kommunereformen: Regjeringen ønsker å utrede om driftsansvaret for DPS kan bli lagt til større kommuner.

Den offentlige tannhelsetjenestene drives av fylkeskommunene.

Mulig endring med kommunereformen: tannhelsetjenesten kan bli kommunalt drevet. Det betyr at de tannklinikkene som i dag ligger rundt i distriktene, kan bli tatt over av kommunen hvor de er lokalisert.

OPPVEKST/ UTDANNING

Kommunene er ansvarlige for barnehage, grunnskole og SFO-tilbud, mens det er fylkeskommunene som driver de videregående skolene. Regjeringen vurderer at de store bykommunene (minst 100.000 innbyggere) kan få ansvaret for videregående opplæring. Skoler/ opplæring utenfor de store bykommunene skal forbli fylkeskommunalt ansvar.

PLANER / AREALBRUK / MILJØ/ NÆRING/ KULTUR/ TEKNISKE TJENESTER

Helse (pleie – og omsorg) og oppvekst kan beskrives som kommunenes to tyngste og mest omfattende oppgaver. Stordelen av de som jobber i en kommune, jobber innenfor disse områdene.

Men kommunene har også ansvar for tekniske tjenester, og er planmyndighet. Dette betyr blant annet at kommunene vedtar planer som sier hvordan arealene skal brukes. Hvor kan det bygges boliger, hvor kan det utvikles industri, og hvor i sjøen kan det etableres oppdrettsanlegg. Men det forutsetter at man forvalter dette innenfor norsk lov.

Et eksempel på konflikt mellom kommunal myndighet og norsk lov, er håndhevelse av strandsoneloven, som sier at det er generelt byggeforbud i 100-metersbeltet til sjøen. Kommunene ønsker ofte at det skal tillates sjønær bygging, og gir dispensasjoner til dette. Da kan staten (fylkesmannen) gripe inn og annullere kommunale vedtak.

Regjeringen har ikke lagt fram forslag til noen prinsipielle endringer av kommunenes planmyndighet. Men innenfor miljøforvaltning er det allerede prosesser på gang som gir kommunene adgang til å ta forvaltningsansvaret for små verneområder. Men det er presisert at Ramsar-områder skal forvaltes på nasjonalt plan. Det betyr at for øyregionens store verneområde, Froan, så vil det ikke bli noen delegert forvaltning.

KOLLEKTIVTRAFIKK

Regjeringen foreslår at de store bykommunene kan få utvidet ansvar for kollektivtrafikk.