Nå er hjortejakta i gang, og da kan det være greit å ha noe å filosofere over mens man sitter tålmodig på posten sin og hutrer. I følge norsk etymologisk ordbok stammer ordet «hjort» fra norrønt «hjortr» som via germansk «heruta» stammer fra indoeuropeisk «kerudo», som egentlig betyr «dyr med horn». Da er det slått fast! Her kommer mer!

En øygruppe vest for Hebridene dukket opp med det feilaktig navnet St. Kilda på et nederlandsk kart i det 16.århundre. Det ble til ved en misforståelse, for allerede i prestsaga Gudmundur Arasoner fra det tidlige 13. århundre skildres en reise til Irland hvor denne øygruppa blir kalt «Hirtir».

Hirtir skal visstnok være flertallsformen av hjort på norrønt. På Engelsk benevntes denne øygruppa for Herd Island, «flokken med øyer».

I dag heter øygruppa St. Kilda, men den største øya i rekka har beholdt navnet, Hirta. Dette navnet ligner jo veldig på Hitra, men vårt øynavn stammer fra norrønt «hitr», som betyr «å skille fra» og i dette tilfelle skille øy fra fastland.

Men fristende er det likevel å filosofere over at hele øyrekka vår i fjern fortid kunne ha hatt sin opprinnelse fra de norrønne ordene «hirtir, hirta», og at vi i dag står igjen med Hitra. Det kan jo være fort gjort å bytte om to bokstaver på noen tusen år, om ikke annet enn bare for den fonetiske klangens skyld! Det er nesten så det er nifst.