Hitra kommune har, som tidligere omtalt, lagt fram et årsregnskap i null, men som likevel viser at driften av kommunen går med underskudd. Det tæres på fond for å få endene til å møtes. Da kommunestyret skulle godkjenne årsregnskapet sist uke, var det likevel gjeldsgraden som ble tema. hitra-froya.no refererte samme dag kontrollutvalget, som påpeker at Hitra kommune er, ut fra netto lånegjeld pr innbygger, den fjerde mest gjeldstuyngede kommunen i landet.

- Regnskapet viser at samtlioge rammeområder med unntak av teknisk og kultur har gått utover budsjettrammene i 2014. Kontrollutvalget vil påpeke betydningen av budsjettdisiplin og god økonomistyring, skriver Kontrollutvalget, ved leder Tom Skare.

På talerstolen i kommunestyresalen gikk Johan H. Lervåg (Pensjonistpartiet) og etterspurte hvor stor gjeldsgrad kommunen bør ta på seg før smertegrensa er passert.

- Jeg ser av regnskapet at lånegjeld er passert 700 millioner kroner. På de siste fem år er gjelda økt med en kvart milliard. Også jeg forstår at skal vi få til noe, så må vi har penger. Og har vi dem ikke på kistebunn, så må vi låne. Jeg er med på den. Men jeg lurer på hva som er smertegrensa for Hitra kommune når det gjelder lån. Vi holder på å nærme oss en milliard, har vi passert smertegrensa? Eller vil lånegjelda øke i åra framover også? spurte Lervåg.

Ordfører Ole L. Haugen (Ap) svarte med å referere til fylkesmannen, som påpeker at all gjeld ikke er gjeld, det vil si at noe av gjelden er man direkte følsom for inn mot ordinær drift, andre deler av gjelda har langt «mildere virkning».

Ole L. Haugen, ordfører

- Vi har vært gjennom et investeringsprogram i Hitra kommune som handler mye om investeringer for å ta igjen et stort forfall på bygninger. I hvert fall har vi nå en bygningsmaasse som er ganske så renovert og i bra stand. Så gjenstår det å se om vi klarer gjennomføre effektivitsering i drift. Så vet også du, Harald, at vi også har vært dristig når det gjelder innsida, der vi har vært samstemte på å ta utgifter til inntekts ervervelse. Der vil vi etterhvert også få noen bygg som gir oss eiendomsskatt, som i neste fase gjør oss i stand til å forsvare noe lån. Investeringene på Jøsnøya gjør også at vi kan opprettholde arbeidsplasser og kanskje skape noen nye, som også gir oss inntekter. Så sett med mine øyne er jeg ikke i stand til å se at det er kritisk for oss, sa Haugen. Og fortsatte:

- Og hva har valget vært? Jo, kunne hatt mindre gjeld, men da måtte vi ha akseptert dårligere bygningsmasse, større forfall, og kanskje ikke vært i stand til å beholde/videreutvikle arbeidsplasser jamfør satsinga på Jøsnøya, sa Haugen.

Også Tom Skare (Frp) forsvarte som politiker lånegjelda.

- Med tanke på at vi har bak oss et år som har innebært store endringer i administrasjonen (skifte av rådmann og økonomisjef), så gir jeg all honnør til administrasjonen, som har klart å holde fokus på et godt årsregnskap rent papirmessig, selv om resulatet ikke ble så bra. Jeg er ikke bekymret for gjeldsgraden. Vi har en relativt heftig investeringsskala, ikke minst med tanke på Jøsnøya, der vi er i førersetet for å tiltrekke næringsliv og skape trygge arbeidsplasser. Andre kommuner kan ha lite gjeld, men så er de kanskje ikke av de mest ekspansive kommunene heller. Jeg mener et enstemmig kommunstyre har gjort de rette grepne og satse framover. Vi har også gjort noen grep på bygg. Mye er vi i mål med, noe gjenstår, blant annet Barman oppvekstsenter, sa Skare.