På sosiale medier har det i vår versert en rekke bilder av egg og unger i havørnreder fra hele kysten. Dette vitner om tankeløs og lovstridig adferd begått av turgåere mot bedre viten. Selv om havørna er stor og tilsynelatende robust er den svært sårbar i ukene med egg og små unger på redet.

Etter totalfredinga av arten i 1968 har havørnbestandenhatt et stort oppsving på Trøndelagskysten. Dette gjør den til et vanelig innslag i naturen i vår region, både parvis i hekkesesongen og enkeltvis eller i flokker med ungørner i vinterhalvåret. Den forholdsvis store bestanden gjør at ørnereder med egg og unger i dag ofte finnes i turområder med lett tilgang for naturnytere.

Sårbar periode

Ørna holder ofte sammen i par gjennom flere tiår. En gang på nyåret forsterker de parforholdet og velger ut årets rugeplass. Så tidlig som i februar kan de allerede ha etablert seg og startet utbedringen av årets rede, og i mars-april er eggene lagt. Oftest ett eller to, men tre egg er ingen sjeldenhet. Så ruges det av begge foreldrene til eggene klekkes rundt 1.mai. Fra eggene legges til ungene får en del fjær er de svært sårbare for forstyrrelser. Ørna vil alltid forlate redet ved forstyrrelser, noe som legger eggen åpne for vær og vind. Faren for kraftig nedkjøling og død i egget eller for dunungene er åpenbar, men også sol og varme kan være en fare.

Tankeløst og lovstridig

For å klarlegge det lovmessige tar Hitra-Frøya kontakt med seniorrådgiver på viltseksjonen i Miljødirektoratet Nils Kristian Grønvik. Han er klar i sin uttalelse:

-I prinsippet er alle hekkeplasser med reder, egg og unger vernet i hekketida, med ganske få unntak for noen arter hvor det er tillatt å sanke egg. I Naturmangfoldlovens §15 står det Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.

Han utdyper videre ved å fortelle at unødig jaging også er nevnt i lovteksten. At rein fritidsferdsel for å få bilder av reder med egg eller unger betraktes som unødig skade og jaging er etter Grønviks oppfatning hevet over tvil.

Strenge regler for oppsyn og forvaltning

Georg Bangjord er oppsynsmann for Staten Naturoppsyn på trøndelagskysten og ferdes hver vår og sommer i kjerneområdet for havørna. Han forteller at oppsynet også har regler å forholde seg til. I etableringsfasen før hekkinga observeres kun ørna på avstand for å kartlegge hvilke reder som benyttes. I eggtiden og de første ukene etter klekking oppsøker de heller ikke redet.

- Vi har som hovedregel at vi ikke går opp i redene før etter 17. mai, forteller han. - Da er ungene såpass utfjæra at de tåler at foreldrene er borte fra redet i en tid uavhengig av været. Vi er ikke i redene mer enn vi må før vi merker ungen rundt sankthans.

Han understreker at alle som er i nærheten av en hekkeplass må oppfatte at det er en skremmende episode for foreldrene. De forlater redet og ter seg på forskjellig vis for å beskytte egg og unger mot det som de oppfatter som en predator på to bein. Noen trekker seg fort langt bort for å vill-lede, de fleste henger over hode på inntrengeren og varsler hissig og noen få går til skinnangrep for å skremme folk vekk. Ved gjentatte forstyrringer gjennom hekkefasen vil paret ganske sikkert sky plassen året etter.

På sosiale medier har man som sakt i vår sett gjentatte bilder av ørnereder. En la ut bilder av er rede med to egg, og en stund etter la han ut et bilde av det samme redet uten egg. Kommentaren til bildet var ”Hva har skjedd her?” Det må være et tankekors for fotografen at hans adferd første gangen mest sannsynlig er medvirkende årsak til at egga var borte uka etter. Forvaltningen oppfordrer derfor alle til å holde oss unna hekkende fugl generelt og ørna spesielt i de sårbare ukene på våren og forsommeren.

Grønvik og Bangjord er samstemt i sine konklusjoner: Gå ut og nyt naturen, opplev den hektiske og viktige tida om våren når nye generasjoner kommer til verden. Men gjør det på respektfull avstand.