På grunn av det store engasjementet rundt "Krafttak mot Kreft i øyregionen" i fjor, inviterte Kreftforeningen denne uka til gratis informasjonsmøte rundt temaet kreft og arbeidsliv.

Flere lokale bedrifter benyttet anledningen til å ta turen innom Dolmsundet hotell onsdag, for å lære mer.

Lokalt engasjement

Kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen, Linda Skjærvik, åpnet møtet med å fortelle hvor viktig det lokale engasjementet er for Kreftforeningen.

Kreftforeningens formål er å forebygge og bekjempe kreft, samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende.

- Over halvparten av pengene vi samler inn går direkte til forskning, det gjør at stadig flere overlever. Samtidig vet vi at stadig flere vil få kreft.

På onsdagens møte ble det diskutert hva man bør gjøre om man kommer ut for at noen man kjenner, jobber med eller har som ansatt blir kreftsyk.

Skjærvik tok opp hvor viktig det er med åpenhet og at man som arbeidsgiver bør gå i tidlig dialog.

- Jo mer åpenhet, jo bedre kan man tilrettelegge for den det gjelder.

Kreftfri, men ikke frisk

En del sliter med senskader etter kreftbehandlingen, selv om det ikke vises "på utsiden".

- Selv om man er 100 prosent kreftfri, er man ikke nødvendigvis 100 prosent frisk. Man kan for eksempel slite med depresjon eller ha konsetrasjonsvansker. Senskadene kan man ha i mange år etter kreftbehandlingen, påpekte Skjærvik.

Det er heller ikke alle som kan gå tilbake til jobben sin eller tilbake de samme arbeidsoppgavene som tidligere.

- Kanskje må vedkommende få færre oppgaver. Derfor er det viktig med åpenhet, også for en forståelse for dette i kollegiet.

Kreftsykepleier i Hitra kommune, Monika Glørstad (nr to fra venstre), kunne fortelle forsamlingen at selv om man ikke kan diskutere enkeltpersoner, har hun og kreftsykepleieren på Frøya mange råd å gi på generelt grunnlag.

Fikk beskjed om at han skulle dø

Deretter fikk aksjonsleder i Kreftforeningen Petter Spolén ordet.

Petter kunne fortelle forsamlingen hvordan det var å få beskjeden at han hadde fått uhelbredelig kreft.

- Jeg var 41 år og fikk jeg høre at jeg hadde kreft i bukspyttkjertelen og at jeg skulle dø. Ikke skulle jeg få oppleve å se de tre ungene mine vokse opp, få barnebarn og bli gammel sammen med min kone.

Petter forteller at han i tiden etter sjokkbeskjeden, opplevde å få en utstrakt hånd fra sin sjef, - han hadde alltid kaffen klar og tid til en prat med meg.

Aksjonsleder i Kreftforeningen Petter Spolén, fortalte forsamlingen hvordan han taklet å få beskjeden om at han hadde fått uhelbredelig kreft.

- Betyr ufattelig mye

Gjennomsnittlig levetid med Peter Spoléns diagnose er seks måneder, nå har han levd med sykdommen i snart seks år.

- Det lille jeg hadde av arbeidskraft, fikk jeg brukt på tilrettelagt arbeid gjennom Nav.

Det tok fire år før han var tilbake i jobb igjen og da i Kreftforeningen.

- Det åpenbarte seg nye muligheter for meg. Jeg fant ut at jeg ville bruke alt det negative til noe positivt, til å hjelpe andre den siste tiden jeg har igjen.

Petter forteller at det å gi noen som er syke en klem, blomster og lykkeønskninger, det betyr ufattelig mye.

- God dialog pleier sjelden å være feil. Å sende den som er syk en SMS om å være med å ta en kaffe så man fortsatt føler seg som en del av fellesskapet, det er viktig.

Kreftsykepleier og kreftkoordinator

Nesten 150 kommuner over hele landet, har en kreftkoordinator.

I Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) som er et samarbeid mellom 12 kommuner, der i blant Hitra og Frøya, er Liv Ågot Hågensen den regionale kreftkoordinatoren.

- Mitt fokus er blant annet på kompetanseheving av sykepleiere, kunne Hågensen fortelle under onsdagens møte.

Monika Glørstad er kreftsykepleier i en tjueprosent-stilling i Hitra kommune.

Tilsvarende tilbud finnes det på Frøya, men på grunn av sykdom har det ikke vært noen i denne funksjonen på Frøya de siste månedene. Frøya kommune har i midlertid planer om å sette inn vikar.

- Som kreftsykepleier har man kontakt med pasienter under behandling og pasienter som er i den siste fasen av livet. Og selv om man ikke kan diskutere enkeltpersoner, har vi mange råd å gi på generelt grunnlag, sa Glørstad.

Underveis i møtet, ble det stilt flere spørsmål til foredragsholderne.

- Det er fint med engasjerte tanker og spørsmål i fra øyregionen. Innspillene kan vi ta med oss i videre arbeid, forsikret kreftkoordinator Hågensen.

Monika Glørstad er kreftsykepleier i Hitra kommune, mens Liv Ågot Hågensen er den regionale kreftkoordinatoren i Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen som også Hitra og Frøya er en del av.

Nav tidlig i prosessen

Lederen for Nav på Hitra og Frøya, Elin Reppe, samt Toril Rånes i fra Nav på Frøya, kunne fortelle at all oppfølging hos dem er individuell.

- Nav ønsker å komme inn i prosessen så tidlig som mulig. Så når arbeidsgiver får melding om en ansatt som er blitt kreftsyk, ta gjerne en telefon til oss, var oppfordringen deres.

- Det er viktig med god dialog. Derfor har vi gjerne flere dialogmøter med både lege, arbeidsgiver og - taker, hvor vi lager en oppfølgingsplan for å kunne avklare videre forløp.

De kunne informere at den som blir kreftsyk har rett på sykepenger i 52 uker, etter det kan man søkes om avklaringspenger.

I tillegg fortalte de om ulike støtteordninger og at det gies tilretteleggingstilskudd ved arbeidsplassen, som igjen kan gjøre at flere kommer tilbake i jobb igjen etter sykdom.

- De som har kreftsykdom i nær familie kan også ta kontakt med Nav for en samtale. Blant annet for å få vite mer om pleiestønad, fortalte Reppe og Rånes, som var siste post på møteprogrammet denne dagen.