- Det har sikkert ikke vært det vi kan kalle en bro. Men det har vært en krysning, svarer Dag Willmann når lokalavisa konfronterer han med et vedtak gjort i teknisk komite før jul. Her velger en enstemmig komite å gi ettergodkjennelse til ei ulovlig bygget bro, med henvisning til at det det har vært bro der tidligere.

Historiske luftfoto fra blant annet 1967 og 2010 viser nemlig ingen spor etter broen.

I luftfoto fra 1967 vises ingen bruer i området
Luftfoto fra 2010 viser ingen bro eller rester av gammel bro

Saken mellom grunneieren og Hitra kommune har gått siden starten på 2013.

Oppdaget flere ulovlige tiltak

Først oppdaget Hitra kommune et naust på Helgebostad det ikke var søkt om å bygge. I slutten av januar 2013 gjorde kommunen henvendelse til tiltakshaveren, og i august sendte de pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt. Etter møter med tiltakshaver blir det søkt om ettergodkjenning av naustet, men da kommunen like etter dette tar en befaring, blir det oppdaget at det i tillegg er bygget et lysthus og ei bru på eiendommen.

Samtlige bygg er innenfor 100-metersbeltet til sjøen hvor det er generelt byggeforbud.

1. april 2014 ble saken første gang behandlet politisk. Teknisk komite ga dispensasjon til ettergodkjenning av naust pluss flytebrygge og kai, på gitte vilkår, blant annet at gammelt naust måtte rives. Dispensasjon til lysthus og bro ble avslått. Vedtaket ble ikke påklaget.

Valgte å ikke rive broen

Etter en del korrespondanse mellom tiltakshaver og kommunen, meldte tiltakshaveren i desember 2014 at det gamle naustet og lysthuset var revet, men at brua stod fortsatt, fordi han mente den ikke var til hinder for allmenheten. 19. januar 2015 sendte kommunen nytt pålegg om retting og melding om tvangsmulkt. Rettingen gjaldt brua, og det ble satt en dagsmulkt på 500 kroner gjeldende fra 1. mars samme år. Tiltakshaver sendte så en klage på saksbehandlingen, og i møte i teknisk komite ble det vedtatt å utsette saken og iverksettelse av tvansgmulkten.

I siste møte i teknisk før jul, ble saken behandlet. Administrasjonen viste til at brua er en stor og relativt dominerende konstruksjon nede i strandsonen, delvis i fjære/våtmarksområdet, og at den representerer et omfattende inngrep i et svært sårbart område. Men en enstemmig komite valgte å frafalle kravet om tvangsmulkt, og gi dispensasjonene til restaurering av en sjå på området, og til adkomstvei og bro. De stiller soim krav at broen blir malt i nøytrale farger slik at den får minst mulig dominerende uttrykk i strandsonen.

Henviser til en bro som ikke har vært der

Det vises i det enstemmige vedtaket til at både bro og sjå fra før av har vært en del av denne eiendommen. Historiske luftfoto viser at det en gang etter 1967 ble bygget en bro over ett bekkefar innerst i vika. Denne broa er der fortsatt. Men de samme bildene viser ingen bro over det strandområdet hvor broen nå er bygget.

Når lokalavisa spør leder i Teknisk komite, Dag Willmann (H), om hvilken bro de henviser til i vedtaket, vil han ikke bruke betegnelsen bro.

- Det har sikkert ikke vært det vi kan kalle en bro. Men det har vært en krysning, svarer Dag Willmann.

Han forsvarer vedtaket som er gjort med at det var en helhetsvurdering, der det blant annet handler om adkomst til en sjå som har kulturhistorisk interesse.

- Brua handler om å ha muligheten til å komme seg over til sjåen, og dette er en sjå som bør bevares. Alt det som er omsøkt, har vært der fra før, og er elementer som vi ser i en sammenheng. Dette mente en enstemmig komite, sier Dag Willmann.

Leder i teknisk komite, Dag Willmann, vedgår at det kanskje ikke har vært noen bro fra før av. Foto: <137><137>