- Vi har ikke opplevd påfallende mange klager eller henvendelser i fra brukere. Verken på Hitra eller Frøya etter splittelsen av barnevern, forteller Jostein Magne Krutvik, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Følger med

Fylkesmannens rolle er å føre tilsyn med barnevernvirksomheter i kommunene.

- Vi har bevisst latt barnevernstjenesten på Hitra og Frøya få tid og arbeidsro til å etablere seg på nytt og komme i gang igjen, sier utdanningsdirektør Krutvik. Han legger til at Frøya og Hitra rapporterer inn til Fylkesmannen slik alle kommuner er pliktig til å gjøre.

- Statistisk følger vi med på utviklingen og at de som har rett på hjelp får det til rett tid. Vi kan ikke si noe om kvaliteten og detaljene direkte for så tett er vi ikke på tjenestene med mindre vi er ute og fører tilsyn. Barnevernet på Hitra og Frøya blir vurdert på lik linje som alle andre kommuner og vi har ikke gjennomført eller planlagt noe tilsyn der umiddelbart, men sånn sett hadde det vært naturlig å gjennomføre tilsyn på Hitra og Frøya igjen etter reetableringen.

Mener de klarer seg godt alene

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var involvert i etableringen av interkommunalt barnevern på Frøya og Hitra tilbake i 2011, og de har nå vært med på en del møter i sammenheng reetableringsprosessen, sier Krutvik.

- Vi anbefalte den gang sterkt et interkommunalt samarbeid innen barnevern siden vi mente det ville føre til en større og mer robust tjeneste. Det har vi gitt tydelig signal for at vi fortsatt mener, men så er det til syvende og sist opp til hver enkelt kommune hvordan man løser det.

Det var tilbake i 2015 at vertskommunen Frøya vedtok å si opp sin samarbeidsavtale med Hitra kommune om en felles barnevernstjeneste etter mye uro og samkjøringsproblemer. Begge de lokale barnevernstjenestene sier at de har opplevd tiden etter avviklingen av interkommunalt barnevern f.o.m. 1. april 2016 som positiv.

Roligere arbeidsforhold

- For Frøya sin del så har det etter avviklingen av samarbeidet blitt roligere arbeidsforhold slik at vi nå får brukt ressursene våre i veiledning av foreldre, barn og kan være tettere på, sier virksomhetsleder for Familie og Helse, Renate Loktu Sandvik.

De har per i dag blitt mer fleksible på Frøya og har fått et styrket arbeidsmiljø, i følge virksomhetslederen.

- Stillingsressursen er økt med ett årsverk og antall saker pr. saksbehandler er på et akseptabelt nivå. Vi har et positivt fokus fremover og er blant annet med i etableringen av Familiens Hus.

Virksomhetsleder for Familie og Helse i Frøya kommune, Renate Loktu Sandvik.

Når det gjelder rekruttering av kvalifisert kompetanse i barneverntjenesten sier Renate at det handler like mye om å sørge for at de som har opparbeidet seg erfaring blir værende i tjenestene.

- Barnevernet er et felt som stiller krav til stabilitet og kontinuitet for å gjøre en god jobb. Frøya og Hitra barneverntjeneste opplevde et svært høyt arbeidspress når de var interkommunale, for Frøya kommune sin del har dette presset roet seg betraktelig, men har fremdeles noen utfordringer knyttet til hvor tjenesten har vært de siste årene og dessverre fører fremdeles dette til at vi har høy turnover blant de ansatte.

Høy turnover i barnevernstjenesten er forøvrig ikke noe særegent for Frøya, legger Loktu Sandvik til og viser til nasjonal statistikk over høy turnover og høyt sykefravær i barnevernstjenester over hele landet.

Renate sier at avviklingen har krevd mye av de ansatte, men at de nå opplever å ha kommet styrket ut av det.

- Vi har sett over interne rutiner og utarbeidet nye rutiner og arbeidsmetoder der det ble sett behov for det.

Fått til mye på kort tid

- Jeg mener vi klarer oss veldig godt alene. Vi har fått til mye på kort tid etter splittelsen med Frøya og opplever at det er en god stemning blant brukere, politikere og administrasjon i kommunen rundt det arbeidet vi gjør i dag, sier barnevernsleder i Hitra kommune, Alexander Baklie. I følge Baklie har barnevernet på Hitra valgt en annen tilnærming enn den tidligere interkommunale tjenesten.

Alexander Baklie, barnevernsleder i Hitra kommune.

- Vi har hatt et større fokus på brukermedvirkning og det å bygge opp lokale tiltak. Vi har blant annet valgt å løse utfordringene direkte med involverte familier. Fremfor en plassering hos andre gjør vi nå familiemedlemmer selv i stand til å yte den omsorgen et fosterhjem vil kunne tilbydd. Det har vi fått gode tilbakemeldinger på. Vi er dessuten blitt mer synlig på Hitra og prioriterer et tett samarbeid med for eksempel skoler og barnehager. Vi har også månedlige møter med andre kommunale tjenester som jobber med familier i tillegg til Nav og politi.

Baklie legger til at de før etableringen av kommunalt barnevern på Hitra laget et strategidokument som de i stor grad har klart å følge.

- Vi opplever at vi har en veldig tidsriktig måte å tenke barnevern på og sånn sett føler vi på Hitra at vi er et hestehode foran mange andre barnevernstjenester.

Barnevernsleder Baklie forteller at de har et godt arbeidsmiljø på Hitra og en fin bredde i personalgruppen sin hvor de får utnyttet de sterke sidene til hver enkelt saksbehandler.

- De ansatte viser en glød, glede og inspirasjon rundt det arbeidet som skal utføres.

Halvårsrapporten

Barnevernet på Frøya og Hitra har nylig levert inn en halvårsrapport for 2017 til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Som selvstendige barnevernstjenester har de begge mottatt 29 bekymringsmeldinger hver i løpet av det siste halvår. Alle bekymringsmeldingene er gjennomgått innen fristen på ei uke. Av disse ble syv meldinger henlagt på Frøya og tre på Hitra.

Antallet nye undersøkelser som har blitt gjennomført det siste halvåret er 22 på Frøya og 26 på Hitra. Antallet avsluttende undersøkelser det siste halvår er 23 på Frøya og 21 på Hitra.

Det interkommunalet barnevernet opplevde å få kritikk av Fylkesmannen på tilsyn for noen år siden. I denne perioden oppfyller begge barnevernstjenestene alle krav om tilsyn, deriblant oppfølgningsbesøk viser halvårsrapporten til både Frøya og Hitra.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no