Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag skal i dag ta stilling til søknaden fra tre private skoler som vil etablere seg- og utvide sin virksom i Sør-Trøndelag. Disse skolene er Trondheim Toppidrettsgymnas AS, Lucas videregående skole og Øya Videregående skole. Blir disse søknadene godkjent kommer det i underkant av 500 private skoleplasser i Sør-Trøndelag.

Karianne Oldernes Tung(Ap), leder av opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune mener flere private skoleplasser kan gå utover den videregående skolen i øyregionen.

- Sier nei til søknadene

-   Nå står vi foran en lignede situasjon som vi gjorde i 2005. Jeg frykter for framtiden til den offentlige skolen i Norge hvis Høyre og FrP vinner stortingsvalget 9. september. Da vil vi få en storstilt privatisering av skolen vår. Den privatiseringen vi ser konturen av her betyr at skoler og tilbud kan bli lagt ned, spesielt i distriktet. Arbeiderpartiet vil derfor i Fylkesutvalgets møte si klart nei til søknaden om disse 500 plassene, og vi sier nei til den storstilte privatiseringen av norsk skole som Høyre og FrP vil ha hvis de vinner stortingsvalget. Det er hverken elevene, næringslivet, kommunene eller samfunnet tjent med, sier Tung.

- En av skolene kan bli lagt ned

Hun tror en av skolen på Frøya eller Hitra kan bli lagt ned i verste fall.

- Jeg frykter at flere tilbud ved de videregående skolene i øyregionen kommer til å bli lagt ned hvis disse skoleplassene blir godkjent, og det er nærliggende å frykte at en av skolene også kan komme til å bli lagt ned. 500 nye private skoleplasser betyr altså 42 millioner i kutt for oss i fylkeskommunen, og kutt i 500 av våre offentlige skoleplasser, sier Tung.

- Vil forsvare fellesskolen

-  Arbeiderpartiet kommer alltid til å være en varm forsvarer av fellesskolen vår og er garantisten for et kvalitativt godt skoletilbud i hele fylket. Et godt offentlig tilbud som har plass til alle og ser alle. Vi vil at ungdommen skal få lov til å gå på skole i nærheten av der de bor, og at næringslivet skal ha mulighet til å rekruttere arbeidskraft lokalt, mener Tung.

- Katastrofale konsekvenser

- Frykten for privatskoler er ikke noe Arbeiderpartiet skremmer med, den er høyst reell. Høyre sa før valget i 2001 at det ikke ville bli en storstilt privatisering. I slutten av valgperioden (2005) trosset Utdanningsminister Kristin Klemet lovnaden og godkjente 10 551 private plasser i hele landet. I Sør-Trøndelag søkte henholdsvis Akademiet videregående skole, Sonans, John Bauer og Øya videregående skole i Trondheim om å få etablere 1300 private skoleplasser i Trondheim, hovedsakelig innenfor den gang allmenne fag (nå studiespesialisering). Utdanningsminister Kristin Klemet og Høyre sa ja. Konsekvensene ville blitt katastrofale dersom de rød-grønne ikke hadde vunnet stortingsvalget i 2005, sier Tung, og trekker frem disse argumentene for å si nei til flere private skoleplasser:

•      Økonomiske: elever ved friskoler trekker ut 80% av elevsatsen fra den offentlige skolen. I tillegg kommer overtallighet, dyrere klasser, skyssutgifter pga mindre elever. Samlet angis merutgifter/inntektssvikt på sikt å utgjøre 125,2 mill kr.

•       Bygningsmessige: Flere ledige klasserom og tomme skoler.

•       Sentralisering og nedleggelse: Elevstrømmen fra land til by vil øke som følge av fritt skolevalg (som er gjeldende inntaksordning for friskoler). Dette vil redusere grunnlaget for opprettholdelse av elevplasser i distriktene og da særlig innenfor studiespesialisering.

•       A- og B skoler: privatskoler får de rikeste elevene, beste lærerne etc.

•       Vil skje en økning av elever med behov for spesialundervisning i den offentlige skolen,

•       Flere borteboere: mulig større frafall.

•       Vil rasere nærskoleprinsippet, da det ved et stort flertall av friskoler vil være ”fritt skolevalg”.