Alf  Petter Tennfjord, prosjektleder for kommunereformen hos Sør-Trøndelag fylkeskommune, orienterte først om prosessen så langt og veien videre, for en langt fra fullsatt kultursal.

- Nå har 20 kommuner i Sør-Trøndelag tatt et retningsvalg. Fylkesmannens oppgave er å rydde litt i det kartet, men det er et kjempespennende kart med muligheter. Etter de foreløpige valgene er det på tide å få litt mer kjøtt på beinet før man tar endelige valg om hvilke kommuner man skal slå seg sammen med, sa Tennfjord.

- Da er det snakk om hvordan man skal møte utfordringene som endringen av oppgaver til kommunen medfører. For noen kommuner har det allerede begynt å presse på, og man har startet opp flere interkommunale samarbeid. Her har Sør-Trøndelag ligget i forkant, og det har vist seg å fungere.

- Dere er i en særstilling

Han mente målet med kommunesammenslåing må være å stoppe fraflyttingen.

- Det har skjedd en enorm sentralisering inn mot større sentra. Det har vært et systematisk tap i små kommuner, med en stadig større befolkningsvekst i større kommuner, sa Tennfjord, men måtte innrømme at øyregionen skiller seg ut fra trenden ellers i landet.

[M1]

- Dere er i en særstilling, med oppgang i befolkningstallet. Hvordan skal dere opprettholde muligheten som ligger i det.

For det vil bli utfordringer, også for kommuner i vekst.

- Det vil bli flere innbyggere over 67 år. Det er ikke negativt i seg selv, men det vil koste økonomisk. Da blir det også en jobb å gjøre for å rekruttere arbeidskraft til helsevesenet. Hvordan skal små kommuner organisere seg annerledes for å få folk til å komme dit,  og skape sterkere fagmiljø. Da må man gå inn i prosessen og se om man kan oppnå noe mer ved å få 10.000 innbyggere, fremfor 4.000. Man må benytte de mulighetene som finnes, og ikke lete etter problemene, mente Tennfjord.

- Det fylkesmannen er opptatt av er at kommunene ikke skal se ned på skotuppene sine og si at alt er fantastisk. De må se fremover og oppover.

- Se hva som skjedde i Sverige. Der ble hele landsbygda avfolket. Og jeg skal fortelle deg at vi frøyværinger ikke bare står og ser på tærne våre, sa Helge Borgen.

- Med dagens kommunestruktur gå flyttestrømmen systematisk inn til byene. Det er det man må se å få endret. Svaret må kommunene og politikerne selv finne ut av. Da er også folkemøter viktige, mente Tennfjord.

- Synes mye er usikkert

- Jeg synes det mangler oversikt over hvilke konsekvenser en kommunesammenslåing får. Til syvende og sist er det viktigste hva det betyr for meg og deg. Du sier vi må diskutere hva en kommunesammenslåing betyr for oss, men når vi ikke vet hva som ligger i potten blir det vanskelig å vite. Jeg synes mye er usikkert ennå, mente Bjørnar Johansen fra salen.

- Jeg skjønner hva du sier. Men man må tåle litt usikkerhet inntil det blir klarer hvilke nye oppgaver kommunene får. Det vil Stortinget bestemme seg for før påske. Og rammebetingelsene for kommunesammenslåingen vil være klart før dere tar det endelige valget. Økonomi og slikt vil avklares i løypa ved siden av, slik at ting blir klarere og klarer etter hvert, sa Tennfjord.

- Kommunesammenslåing er alvorlige saker. Fylkesmannen har høyt tempo, og jeg synes det er rart at fylkesmenn i andre fylker ikke har det like travelt. Det virker som det er ulike prosesser rundt omkring, sa ordfører Berit Flåmo etter Tennfjords redegjørelse.

- Et kaotisk bilde

- Hvor skal vi hen. Det er det store spørsmålet. Det snakkes og diskuteres rundt om i kommunene, men det er et kaotisk bilde og det er ingen klare svar i dag. Slik er det når Norge er i endring og utvikling.

- Vi vet ikke hvilke oppgaver Frøya kan få tildelt. Det er en svakhet at Stortinget og regjeringen ikke har sagt noe om det. Men regjeringen har satt seg fire mål. Som vi jobber etter. Men det er mange spørsmål rundt de enkelte målene, og mange spør seg om hva som menes med en robust kommune. På den andre siden viser undersøkelser at små kommuner leverer de beste tjenestene. Da er det klart det gjør oss betenkt, for det er viktig for oss å passe på at innbyggerne har gode tjenester i fremtiden, sa Flåmo blant annet.

[M2]

- Men vi er opptatt av å involvere dere, og høre hva dere vil. Derfor utfordrer jeg dere til å snu dere til sidemannen og ta en prat om hvilke kommuner dere mener vi bør slå oss sammen med, og hvordan vi skal involvere dere i prosessen.

- Hvordan ble avgjørelsene tatt ved forrige kommunesammenslåing, spurte en fra salen, og henviste til den siste store kommunesammenslåingen i 1964.

- Da var det en statlig kommisjon som reiste rundt og snakket med kommunene. Det var litt mer ovenfra og ned holdning da. Men i dag får kommunen bestemme mer selv hvordan kommune-Norge skal se ut, svarte Tennfjord.

0,17 prosent oppmøte

Vidar Oscarsson fra Mausund mener det er naturlig å se til naboen i vest.

- Vi snakket om hva som er naturlig for oss. Da endte vi på Hitra, Frøya og Smøla. Vi har felles kultur, akvakultur, og avstanden er heller ikke lang sjøveien. Vi fant ut at Øyrekka er ytterst, men at vi ligger innerst når det gjelder arbeidsplasser, sa Oscarsson.

Han var også forundret over det lave oppmøtet, som stort sett besto av de vanlige politikerne og byråkratene.

- Blir ikke ordføreren litt betenkt når bare 0,48 prosent av Frøya befolkning stiller opp til et dialogmøte om kommunereformen. Og tar vi vekk politikerne som er her er vi nede i 0,17 prosent.

- Jeg skulle ønske det hadde kommet flere. Vi får bare håpe det kommer flere neste gang. Men jeg setter pris på dere som har kommet i dag, svarte Flåmo.

- Jeg er en av de 0,17 prosentene. Jeg tenker at det som i alle fall vil være med og engasjere frøyværingene, er å tydeligjøre hvilke utfordringer vi har i dag med arbeidskraft og kompetanse. Da er det viktig at rådmannen kommuniserer hvilke utfordringer vi har fremover. Det er lett å si at vi klarer å få tak i folk, men slik det er i dag kjemper Hitra og Frøya om å betale de ulike yrkesgruppene mest. Det er utfordrende for begge parter. Vi må få noe som tenner oss litt mer. Involvering og informasjon underveis er viktig. Og den dagen Hitra og Frøya begynner å snakke sammen, da må politikere og administrasjone være med og engasjere, mente Lillian Bremnes.

- Det har kommet frem flere utfordringer og muligheter, både på pluss og minussiden. Administrasjonen er ennå i startfasen med de analysene, slik at dere innbyggere kan se plusser og minuser med kommunesammenslåingen når vi kommer så langt som til en innbyggerundersøkelse, sa rådmann Svanhild Mosebakken.

- Jeg legger merke til at mange er bekymret for sentralisering og at det som er bygd opp på Frøya kanskje forsvinner. Derfor er jeg glad for det Vidar nevnte om at vi ligger innerst når det gjelder arbeidsplasser. Det vil fortsatt være vekst i havbruket her ute. Da er det naturlig å slå oss sammen med Smøla. Jeg merker at folk får litt panikk for at de ikke får ting like ved de er, etter mange år med nedbygging. Men jeg synes det er kjempespennende, og ser mulighet ved en kommunesammenslåing. Det er viktig at kommunen reiser rundt og snakker med folk for å få frem engasjemenetet. Og at vi er viktige ut i Øyrekka også, mente Tove Berge Knudtsen.

- Havdur vil trekke folk

- Uansett hvilke valg vi gjør har vi en nabo vi er nødt til å jobbe sammen med. Og uansett valg må vi jobbe for Frøya og  optimalisere oss for å vokse og bli best mulig. Vi må ikke tenke negative tanker, og vi må hele tiden kjempe for å være fremst i båten, for vi ligger lengst fra sentrale strøk, mente Bjørnar Johansen.

Og han hadde planen klar for å trekke mer folk til fremtidige møter om kommunereformen.

- Hvis det annonseres at Havdur kommer for å synge, så vil folk komme. Eller hvis det blir sagt at sykehjemmet på Hammarvika skal legges ned, eller om en skole skal legges ned, sa Johansen, og fikk en god latter tilbake fra salen.