Haukeblikket scannet busker og kratt, men småfuglene hadde gjemt seg godt. Det ble imidlertid en noe deprimert, og nedtrykt stemning inne i krattet, da hauken ga inntrykk av å ha all verdens tid, og ikke hadde tenkt å flytte på seg med det første.

Men det var nok bare et spill for galleriet, for hauker er rastløse og den ga til slutt etter for sin egen sanne natur og forsvant like fort som den kom.

Stemningen tok seg opp inne i krattet, men skeptiske var de ennå, så de sendte ut et par prøvefugler bort til matfatet for å teste om hauken lå på lur et sted. Det gikk visst bra, for snart var alle på plass på fuglebrettet. Livet var til å leve igjen!