Bachke & Co AS er operatør av Hitra kysthavn, som offisielt åpent 16.oktober i fjor.

De har i over en mannsalder hatt fryselager i Hestvika, der de inntil videre har sin hovedvirksomhet, med fire faste ansatte.

- Vi sender daglig seks semi-trailere med ulike frosne lakseprodukter fra flere bedrifter i Øyregionen. Til sammen blir det rundt 130 tonn med  middager som går ut til markedet hver dag. Og en gang i måneden anløper et fryseskip som tar med seg frysevarer som mellomlagres her, forteller terminalbestyrer Per-Gunnar Martinsen.

Nytt fryselager ved Kysthavna

Ved Hitra kysthavn har de kjøpt drøyt 9 dekar tomt, der planen er å bygge nytt fryselager. Inntil videre har de et lagertelt for lagring av tørrvarer og en kontorbrakke.

- Det var behov for oppgradering av fryselageret i Hestvika, over en periode på 10 år. Da fint vi det mest hensiktsmessig å bygge nytt fryselager på Jøstenøya. Vi har tegningene klare, men har ikke fastsatt byggedato ennå. Men jeg tror ikke jeg lyver hvis jeg sier at fryselageret vil være på plass i løpet av et par år, sier Martinsen.

[M]

Tilsvarer 30 lastebiler

I dag går det meste av laksen med tungtransport langs veiene ned til Europa. Med tiden håper Martinsen at mye last også vil gå over Kysthavna.

- Kysthavna ligger ekstremt fint til i leia, og det jobbes aktivt med flere aktører for å få mer gods over til sjø. Vi har et håp om å få med oss flere av produsentene når de flytter til Jøstenøya, og skipe deres varer via Kysthavna. Det har også betydning for miljøet og tungtrafikken på veiene. Jeg kan nevne at hver last med hydrogenperoksid som kommer hit med båt tilsvarer 30 lastebiler. Det sparer veiene for mye trafikk, og bedrer trafikksikkerheten, mener Martinsen.

Ukentlige anløp med lusemiddel

Nå er det som nevnt hydrogenperoksid - som brukes til å fjerne lakselus fra laksen i oppdrettsanleggene - som landes på Kysthavna. Der rullerer de ansatte i Hestvika med å jobbe en uke i gangen.

- NCL(North-sea container line) har to ukentlige båtanløp  med hydrogenperoksid. Når båten losser er vi tre mann her, som jobber med fortøyning, lasting og lossing. Når kontainerne med hydrogenperoksid er kommet på land, her vi en 70-tonns truck med løftekapasitet på 40 tonn som vi bruker til å stable kontainerne med. Når de er på plass går vi over alle kontainerne for å kontrollere om der er noen skader eller lekkasjer, forteller Martinsen.

For hydrogenperoksid kan potensielt være eksplosivt.

- Hydrogenperoksiden som er lagret her er blandet med 50 prosent vann. Da er det harmløst, uten at det blandes med andre ingredienser. Men vi er en ISPS-havn(godkjenning fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO, med formål å beskytte fartøyer i internasjonal fart mot terrorhandlinger, journ.anm), og kontrollerer derfor kontainerne med tanke på eventuell sabotasje. Vi er opptatt av at det vi holder på med skal være trygt, sier Martinsen.

Det har vært stor etterspørsel  etter hydrogenperoksid den siste tiden, på grunn av at andre lusemidler har mistet effekten mot lakselusa. Men nå i den kalde årstiden er det sen utvikling på lakselusa, og mye av hydrogenperoksiden blir lagret til det bli varmere i vannet igjen.

- Vi prøver å være i forkant, til det blir mer behov for hydrogenperoksid igjen. Da vil det vi har lagret her gå fort unna, sier Martinsen.