Det var foreldrene til noen venner som tipset om at naboeiendommen på Kvalværet var til salgs. Verken Unni Schmidt Gusrud eller mannen hadde noen tilknytning til plassen men ønsket seg et feriested ved sjøen, og sommeren 1974 hadde de overtatt hytta. Unni har med få unntak vært der flere ganger i året siden.

- Første gangen jeg kom oppover syntes jeg huset  var helt nydelig. Det er ei lita trønderlån med utsikt mot leia, helt praktfullt, forteller hun.

Hytta de kjøpte var eid av de siste fastboende på Kvalværet og i dag er det 13 hytter på øya, noen med familietilknytning og andre uten.

Store forandringer på 44 år

Unni er opprinnelig fra Rogaland, men kom til Oslo som 19-åring og er bosatt der. Hun er i dag pensjonist. Det har vært viktig for henne å ikke gjøre radikale forandringer i stedet på Kvalværet.

-Det var jo en typisk fiskergård med noen sauer og jorder hvor det ble dyrket poteter , grønnsaker og hesjet høy i tillegg til fisket. Selve gården består av trønderlånet, brygge, båthus, et lite størhus og utedo, forteller hun.

Det tidligere fjøset/ låven blåste ned i orkanen 1992 og er ikke gjenreist. Selv om Unni selv ikke ønsker å gjøre store forandringer, ser hun at tida ikke har stått stille, og mye har skjedd på de 44 årene hun har feriert i Kvalværet.

-Da vi kom hit var Nord-Dyrøy et handelssted med yrende liv med butikk, postkontor, telefon, bensinpumpe, brygge med anløp av rutebåten, buss  og fiskemottak. Dette er borte nå, og butikk, buss og rutebåt er nå på Sør-Dyrøy.

Tar tog, båt og buss for å komme til hytta

Det er en stor kontrast mellom å bo i Oslo og komme ut til Kvalværet, men det er akkurat denne motsetningen hun finner tiltrekkende.

-Jeg trives veldig godt her oppe! Naturen er fantastisk og omskiftelig, fra varme soldager til regn og vind. Man opplever å se dyre- og fugleliv som ikke finnes i en by. Bare det å oppleve havørn, niser , grindhval og sjøfugl er et eventyr. Det er alltid noe å gjøre enten det er å fiske, lese, treffe venner og naboer, stelle i hagen eller vedlikeholde husene.

Unni har ikke bil og når hun skal til Kvalværet tar hun tog fra Oslo til Trondheim, båt fra Trondheim til Sandstad, buss videre til Frøya og får skyss av venner eller naboer til Kvalværet. Der har hun båt for feriebruk.

- Det er litt tungvint, men det er en del av ferien. Den største utfordringen er å få fraktet større ting utover til Kvalværet. Jeg har vært kjempeheldig og fått gode venner både av fastboende på Norddyrøy og hyttenaboer som treffes i hyggelig lag eller også gi en håndsrekning når det behøves .

Idyllisk på Kvalværet utenfor Frøya, her fant Unni fra Rogaland og Oslo sitt paradis for 44 år siden.

Vil bli værende på Kvalværet

Nå som Unni er pensjonist kommer hun til å være lengre perioder i Kvalværet. Med den lange reisen er det greit å kunne være noen uker på øya, i fjor tilbragte hun seks-syv uker av sommeren sin her. Sønnen, som var seks uker gammel første gang han besøkte hytta, har også fått sansen for plassen.

-Han har vært med oppover nesten hver sommer og synes det er fantastisk, det samme synes også samboeren hans, forteller Unni.

Hun har ingen planer om å finne seg et feriested nærmere hjemmet. Så lenge helsa holder og hun greier å vedlikeholde plassen blir hun værende.

-Noe av det fineste med å være her er å sitte på trammen og se på sjøen, sola og høre på fuglelivet. Naturen forandrer seg hele tiden og det er en helt egen ro her ute.