Aud Bye (56) stortrives som den eneste fastboende på Herøya, ei 1100 mål stor øy like utenfor Fjellværøya og Ulvøya.

Jeg har ikke angra en eneste dag på at jeg flyttet hit . Skulle jeg forandret på noe, så hadde det vært at jeg flyttet ut hit litt tidligere, smiler hun stort.

Røttene sine

Aud kommer opprinnelig i fra Skjærbusdalen på Fjellværøya, men 16 år gammel flyttet hun til Trondheim.

- Der var jeg selvstendig næringsdrivende i alle de år, hadde en butikk som solgte elektriske kjøkkenapparat sammen med min tidligere ektemann og da vi ble skilt startet jeg opp en egen klesforretning.

Så ble det nok en dag, jeg hoppa av karusellen og flytta likegodt til ei øde øy, smiler Aud.

Det er ikke tilfeldig at hun har havnet på Herøya, det er nemlig her hun har røttene sine.

- Mammaen min kommer opprinnelig herfra og det var tanta hennes som eide gården her tidligere, mens mormora mi sitt tidligere hus, ligger på den andre siden av øya.

Gård nummer en

Aud bor på en gammel gård, - den hadde tidligere gårdsnummer 1 og bruksnummer 1 i  tidligere Fillan kommune. Den eldste delen av huset er bygd i 1790.

Småbruket kjøpte Aud i 1989 og det brukte familien som feriested fram til hun i 2001 la det ut for salg.

- Jeg fikk inn bud på akkurat den prisen jeg ville ha, men angra meg og trakk gården i fra markedet igjen.

Aud hadde tenkt på det ei god stund da hun i 2008 bestemte seg for at tiden var moden for å flytte utover til Herøya på fast basis, og året etter startet hun for fullt med renovering og oppussing.

Det var svært mye å ta tak i sier hun.

- Jeg husker det kom besøk her som sa skeptiske "det her går det ikke an å gjøre noe med", men jeg satte i gang likevel. Stort sett har jeg gjort det aller meste selv, med litt hjelp i fra gode venner.

Et hus med sjel

Aud har bevart huset og rommene slik de opprinnelige var.

- Jeg kunne nok slått ned noen vegger så rommene hadde blitt større, men jeg har heller valgt å bevare og beholde husets sjel sier hun. - Å skulle det være noen gjengangere her så må de være fornøyde med det, for jeg har ikke hørt noe fra dem, ler Aud.

Hun har nesten ikke kjøpt inn en eneste ting til gården, men funnet, malt og pusset opp gamle møbler og interiørdetaljer som hun har funnet på den gamle låven.

Fraflytting

På Herøya er det til sammen tretten hus og fire hytter.

På 60-tallet var det over hundre mennesker som bodde her på Herøya, men i løpet av 70-tallet fikk beboerne tilskudd i fra kommunen for å flytte her i fra.

Å være eneste fastboende på øya, passer Aud helt perfekt.

- Jeg føler at øya er mi, når det ikke er andre folk her, og når jeg er her alene, får jeg virkelig den fredfulle Herøya-følelsen.

Det passer ikke for alle å bosette seg på ei øde øy, sier Aud, - men så langt har jeg ikke kjeda meg en eneste dag, det er nemlig nok å gjøre her.

Aud har en landsbrukseiendom på 320 mål, hvor hun dyrker både grønnsaker og poteter i sin økologiske hage.

Jeg er stort sett ganske selvforsynt. Jeg fisker i havet, også får jeg en del viltkjøtt i fra dattera mi som jakter. Så det er ikke mye jeg kjøper av matvarer på butikken, og det jeg kjøper er aller helst økologisk.

Villsau og høns

Herøya er ei øy som blir tatt godt vare på.

Her beiter det omtrent hundre sauer, og trettito av dem er Aud sine.

Tidligere har hun også hatt høner og tre griser på gråden. Høner skal hun ha igjen, men aldri mer gris, ler hun.

Grisene til Aud hadde det godt, de lå på lammeskinn i fjøset og den største oppnådde en slaktevekt på 104 kilo. Grisene slakta Aud og datteren selv, uten å ha prøvd det tidligere.

Dattera er ganske lik henne selv, smiler Aud, - hun er ei selvstendig dame. Vet du, en gang rodde vi i fra Møre og til Herøya. Vi brukte tre dager på ferden og hadde en utrolig flott mor-datter-tur. Jeg har også kjørt båt alene på samme strekket og planer om å ro fra Herøya og til Halten, men det får bli til neste år.

Fire år uten innlagt vann

I over fem år har Aud bodd fast på Herøya nå, og for et år siden forandret hverdagen seg drastisk i positiv forstand, for da fikk hun endelig innlagt vann på gården sin.

- De fire årene uten var veldig tungvindte, men jeg visste jo at det var sånn før jeg flyttet hit.

Hun benyttet seg av en brønn som lå ulendt til i en bratt bakke. Det var et slit å få vannet opp og fram til gården og Aud forteller at hun kunne bruke en hel dag på å bære opp vann til huset, slik at hun fikk vasket klærne sine, dusje og vaske håret.

- Man kan jo begynne å lure på hvordan de klarte seg uten innlagt vann tidligere, ler hun.

I en periode på fire måneder, var hun også helt uten vann da brønnen hennes frøs.

Det slipper hun å slite med denne vinteren, for i oktober i fjor  fikk tre av husstandene på Herøya omsider vann i fra sitt privatfinansierte vannverk.

- Det har gjort alt mye enklere og jeg setter utrolig stor pris på vannet som kommer ut av krana, når jeg skrur på den.

Mye besøk

Aud forteller at venner, familie og bekjente synes det er fint at hun bor på Herøya, og her ute får hun ofte besøk.

- Når de kommer så er det ikke bare for dem å stikke innom for en kopp kaffe, de blir gjerne over ei helg og det synes jeg er flott.

Aud har tre barn i 30 årsalderen som liker godt å komme ut hit. Sønnen bor i Trondheim og datteren bor på Møre, i tillegg har Aud ei stedatter som hun er svært knyttet til og  etter hvert har hun også fått barnebarn.

- De besøkende uansett alder, synes det er artig å være her på Herøya, for det er ikke en hverdag de er vante med, smiler hun.

I tillegg er Aud sin kjæreste innom både titt og ofte.

Storm og orkan

- En del av hverdagen har blitt å følge med været, sier Aud.

- Jeg var helt grønn da jeg flyttet utover først , men nå ser jeg faktisk når det ligger an til å bli dårlig vær ved å kikke på himmelen og skyene.

Tåka er likevel det verste.

- Jeg har ligget her ute i tre timer uten å klare og orientere meg. Man tror man skal rekke land før tåka kommer. også tetner den heller til, det er ikke en god følelse.

Aud forteller at hun har nordvest-vinden rett i husveggen.

- Det går ikke an å beskrives hvordan det er å være alene på øya i storm og orkan, det må bare oppleves sier Aud ivrig.

- Jeg synes det er helt herlig å være her når det blåser opp. Det gjør meg ingen verdens ting, jeg er ikke redd for huset, det har stått støtt gjennom atskillige stormer, så jeg synes heller det er herlig å sitte inne å høre på været.

Så lenge hun vet båten ligger trygt fortøyd, er Aud rolig.

Likevel tar hun en del forhåndsregler når det er meldt skikkelig dårlig vær.

- Blant annet sørger jeg for å ha mat i hvertfall ei uke framover i tid. Jeg har blitt værfast her mange ganger, og da er det ting man ikke får vært med på og gjort, men sånn er det bare. Det er en del av det å bo på Herøya det. Ellers har jeg strøm, internett og telefon her på øya mi og klarer fint å holde kontakt med omverdenen på det viset.

Selvstendig

De fleste synes nok det er spennende at Aud som dame, har bosatt seg på ei øy som eneste fastboende.

- Men for meg er det ikke en bragd å bo her, selv om de fleste nok synes det er spennende.

En av fordelene med å bo sånn til, er at man blir nødt til å være selvstendig og gjøre ting selv sier Aud.

Det hun der i mot er helt avhengig av, er den 19 fot store aliminumsbåten sin.

- Som oftest er det mannfolkene som kjører båten og slik var det også for meg tidligere, men nå er jeg blitt veldig vant til å kjøre båten selv. Det gir meg en god følelse å mestre og kjøre den.

Det er i båten hun også har måttet mestre de største utfordringene.

Trodde den siste timen var kommet

En vinter skulle jeg over i fra Ulvøya og til Herøya. Siden jeg så det blåste opp, ringte jeg til fôrbåten som ligger ved Norbotn for å høre hvordan forholdene var der ute.

Han jeg snakka med var ferdig med vakta si, men mente at dette skulle gå fint, så jeg lasta opp båten min og la i vei. Like utenfor Ulvøya og begynte jeg å merke hvor mye sjø det faktisk var. Jeg kunne ikke snu for da hadde båten min blitt fylt opp med vann, så jeg måtte bare kjøre på og håpe på det beste.

Det ble mørkt og  stadig større bølger slo mot båten.

- Er det virkelig sånn det  skal endte, tenke Aud for selv, - jeg trodde virkelig min siste time var kommet.

Selv om hun var kald av skrekk, ble hun veldig klar i tankene sine.

- Jeg tenkte på hvor heldig jeg har vært her i livet og plutselig så jeg lyset i fra oppdrettsanlegget uten Herøya. Da visste jeg at dette ville gå bra, men han på fôrbåten hører jeg aldri på når det gjelder vær igjen, ler Aud hjertelig.

Hun har også opplevd å plutselig finne ut at giret på båten har frosset seg fast etter å ha forlatt land vinterstid. - Det gikk bra det også, sier Aud.

Frihetsfølelsen

- Jeg trodde jeg var en skikkelig bydame, men så viste deg seg at jeg er ikke det likevel, ler Aud.

- Etter å ha vært i byen på besøk, synes jeg det er en åpenbaring å komme ut hit å se Herøya nærme seg, da er frihetsfølelsen stor.

Da Aud først flyttet utover valgte hun å ikke sette tidsperspektiv på flyttingen sin.

Da folk spurte meg hvor lenge jeg skulle bo på Herøya svarte jeg "vet ikke", og jeg tror nok det var mange som trodde at etter å ha opplevd noen vintre på øya, så ville jeg etter hvert flytte til byen igjen.

Slik gikk det ikke, og Aud forteller at hun godt kunne tenkt seg å bo her til hun blir nitti år.

- Men det er ingen garanti for at det skjer. Stien fra sjøen og opp til eiendommen er både steinete og bratt, og for å kunne bo på Herøya må man være frisk og rask. Det er rett og slett umulig å bo her om man er ufør. Men så lenge jeg er ved god helse så blir jeg boende, for dette er drømmestedet mitt på jord.