- Jeg merker stor forandring på hvordan det er på skolen, sier Sara Sollie Knutshaug.

Hun går nå sitt tiende skoleår på Sistranda, og kan skrive under på at det har skjedd positive ting ved skolen de siste årene.

- Det er mye mer seriøst. Vi lærer på en annen måte. Og det er mye mindre bråk og mobbing, sier hun.

Var på nippen til å bli lagt ned

Sistranda skole har en lang historie som problemskole. Dårlig arbeidsmiljø og læringsmiljø, ustabilitet i lærerstaben og ledelse, mobbesaker og dårlige skoleresultater har over flere tiår preget Frøyas største skole.

For nøyaktig åtte år siden ønsket daværende rådmann Roger Sørensen å legge ned skolen (nullstille) for å kunne bygge opp på nytt. Dette skjedde ikke. Samme år fikk alle avgangselevene tilbud om å få et skoleår til, på grunn av tapt undervisning gjennom ungdomskolen. Det var ingen som takket ja til nok ett år ved Sistranda skole.

Faksimile fra HF 26. februar 2008: Situasjonen ved Sistranda skole var så prekær at rådmann Roger Sørensen vurderte å nullstille skolen, for å kunne bygge den opp fra bunnen med personale og ledelse.

Skolen ba om ro til å jobbe internt med sine utfordringer.

Ba om eksternt hjelp

I 2012 -13 boblet det på nytt opp saker om uheldige forhold ved skolen. Det var konflikt mellom foreldreutvalg og skoleledelse, og et særskilt vanskelig miljø på to av trinnene påvirket situasjonen på hele skolen.

Våren 2013 innledet skolen et samarbeid med Midt-Norsk kompetansesenter for atferd (MKA). Gjennom to år har de kjørt prosesser sammen med skolen. Samtidig har skolen også vært med på et statlig prosjekt spesielt rettet mot å avdekke, redusere og motvirke mobbing.

Lærerkollektivet og voksenrollen

Sist uke utdypet og forklarte rektor Sissel Skoran og Arnt Ollestad fra MKA sluttrapporten fra prosjektet overfor lokalpolitikerne i kommunens driftsutvalg. I sluttrapporten konkluderer MKA med at skolen har hatt positiv utvikling på flere områder. Blant annet nevnes det at skoleledelsen framstår som en samlet enhet, og at man har fått mer stabilitet i personalet, som står fram som et mer samarbeidende kollegium. Det vises også til at man hører mindre om foreldrekonflikt og foreldremismøye. Man ser også positive utviklingstrekk i de to klassetrinnene hvor man hadde ekstra utfordringer.

Politikerne ville vite hva som var nytt ved skolen nå. Rektor Sissel Skoran fortalte at det handlet mye om at de hadde fått innarbeidede standarder, rutiner og prosedyrer. Men at det kompetansesenteret hadde hjelpet dem spesielt med, var å se på hvilken rolle de voksne ved skolen skulle spille.

- De hjalp oss med å se på hva som er vår rolle, hva kan vi gjøre. I stedet for å spørre: hva gjør vi med den ungen, så så vi på "hva gjør vi med den voksne", sa Sissel Skoran.

Rektor Sissel Skoran og Arnt Ollestad fra Midt-Norsk kompetansesenter for Atferd orienterte lokalpolitikerne om resultatet av prosjektet de har gjennomført.

Har fått et roligere miljø

Hun sa at man nå opplever at man har ro i undervisningslokalene.

- Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer. Men nå har vi fått verktøy som vi bruker for å løse disse, sa hun.

Arnt Ollestad mente man gradvis hadde klart å skape et roligere miljø ved skolen.

- Da vi kom dit de første gangene så sprang det elever gjennom gangene, og gjerne med en voksen etter seg. Men for hver gang vi har kommet så har vi merka en endring. Det har vært veldigh motiverende å komme hit, for vi har syntes at skolen har utvikla seg litt fra gang til gang, sa Ollestad.

- Kommer aldri helt unna mobbing

Sara Sollie Knutshaug og Henrik Fossmo fra tiende, og Frida Riiber fra niende, har også sine roller i skolemiljøet. De er aktive i elevrådet og Ungdom med Mot. De innser at det helt sikkert er elever som er mer negative til skolen enn hva de er, men de mener oppriktig at det nå er et godt miljø ved skolen.

- På en skole kommer man aldri helt unna mobbing. Men det er ikke så synlig, lenger. Og lærerne tar tak i det når det skjer, sier Henrik, som gjennom å være Ungdom med Mot skal være et forbilde.

- Ja, jeg tror jeg er et forbilde. Jeg driver ikke og mobber folk. Og tar heller tak i det, hvis jeg oppdager mobbing, sier Henrik, som også mener at skolen gir et godt undervisningstilbud. Selv spiller han håndball på Ranheim i Trondheim, og reiser tre ganger i uka til byen for å trene.

- Lagkameratene mine går skole i byen, og de lærer akkurat de samme tingene som meg, sier han.

Henrik og Frida har gått barneskolen på Nabeita, og begynte på Sistranda i den tida skolen begynte å snu på ting. Men de kjenner til en del av historien.

- Da vi gikk på Nabeita var det flere elever kom bytta skole. De kom til Nabeita for å gjøre unna mellomtrinnet der, fordi det ikke var noe bra på Sistranda. Men siden jeg kom til Sistranda, så har jeg syntes det har vært bra her, sier Frida Riiber, som går i niende.

Sistranda skole har fått en ny giv