Rektor Bjørnar Johansen har flyttet inn i det nye kontoret sitt i nybygget nedenfor riksveien på Sistranda. Det er en tydelig stolt rektor som tar i mot oss for en omvisning og for å dele noen tanker om skolen og framtiden.

Allerede 1. juli tok skolen over bygget fra entreprenøren, og i nylig var det utearealene som sto for tur.

- Alt ble overtatt etter tidsplanen med noen avvik på utearealet, men de er så små at de blir rettet opp ganske kjapt, sier Johansen. - Jeg må jammen si at vi er fornøyde med samarbeidet med hovedentreprenør Stjern, det har fungert helt utmerket, slår han fast.

Sameie

Den nye storstua er nå et sameie mellom Frøya kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og rommer som kjent både kulturhus og kulturskole foruten videregående skole.  Skolens ledelse retter en stor takk til samarbeidsgruppa som har bestått av Andreas Kvingedal, Otto Falkenberg og Olav Klungerseth fra kommunen, og Tor Aalberg og Roger Nordal fra fylkeskommunen i tillegg til rektor selv.  Også arkitektfirmaet Eggen høster lovord.

- Vi var aldri i tvil om at dette var det rette alternativet.  Vi så straks store muligheter i bygget, hvordan vi kunne utvikle en moderne skole innenfor disse veggene.

Når vi konfronterer ham med kritikken fra enkelte hold om valget av fasademateriale ser det ikke ut til å ødelegge dagen nevneverdig.  - Personlig syns jeg det er fint, slår han fast.

- Smak kan jo egentlig ikke diskuteres uansett, og kombinasjonen av Sinus-plater og glatt aluminium er valgt med tanke på å tåle det barske klimaet med minimale vedlikeholdskostnader. Jeg mener vi må være åpne for å prøve noe nytt, og husk at det ofte er diskusjon om store bygg rundt om kring som etter hvert blir landemerker, sier Johansen.

Lys, lys og mer lys

Lokalavisa får en omvisning i Kultur- og Kompetansesenteret og det er vanskelig ikke å bli imponert. Romfølelsen er enorm i hallen som ender i ei gedigen trapp ned til det laveste planet og utgang til sjøsiden. Trappa vil også fungere som auditorium og oppholdsområde, og både oppe og nede blir det stasjoner med informasjon fra KOMOPP-prosjektet. Disse skal drives av kulturskolen, og vil inneholde historie, naturinformasjon og en filmet helikoptertur over hele øya, blant annet.

Og lys flommer inn over alt gjennom glassflater fra tak til gulv, noe som gir en stor romfølelse. Mørkt blir det først når vi kommer inn i kinosalen som umiddelbart virker noe liten. Den er vesentlig mindre enn dagen kino. Storsalen for konserter og seneopptredener er derimot imponerende. Her er alt lagt til rette for gode opplevelser, med gode seter og spesialdesign for å gi best mulig lyd og synsinntrykk. Denne salen vil utvilsomt gi publikum en helt ny følelse ved den årlige musikaloppsetningen.

Tidsmessige rom

At et klasserom ikke lenger nødvendigvis er hva det var får vi også se.  Vist finnes det noen tradisjonelle klasserom, men det er også rom som er spesielt laget for gruppearbeid, og noen som minner mer om en cafè inne i byen.

- Disse rommene gleder vi oss spesielt til å ta i bruk, sier rektor.

- Her blir det en helt annen atmosfære, og elevene kan sitte i forskjellige møbler, for seg selv eller i små grupper. Og tavle og kritt er historie en gang for alle, fortsetter han.

- Nå er det white board og smart board som gjelder, og det stiller nye krav til lærerne. Det blir en utfordring for alle å ta steget inn i den nye tiden, men det må til. Dette i tillegg til at skoledelen er så transparent, det er innsyn over alt, gir oss stor tru på at vi får en fin utvikling i det pedagogiske arbeidet.

De praktiske fagene får også fantastiske forhold. Helt nytt mekanisk verksted med alt nødvendig utstyr, og et kjøkken som de fleste serveringssteder kan misunne.  Her er det avdelinger for anretning, ala carte og baking i tillegg til et eget rom for skjæring av kjøtt og fisk.  Det eneste som blir med fra gamelskolen er gryter og kasseroller, men det er jo ting som ikke akkurat går ut på dato og blir gammeldags uansett.

Kulturskolen får øvingsrom både for enkeltelever og for band eller grupper. Også et lydtett studio er det gjort plass for, så resultatet av øving og terping kan dokumenteres og distribueres.

Arbeidsforhold for trivsel

Heller ikke forholdene for lærerkrefter og annet personell står noe tilbake for resten. Som resten av huset er alle kontorer og arbeidsrom lyse og luftige med en ballanse mellom åpent felleskap og muligheter for arbeidsro. Rektor på kulturskolen får det som må være det lekreste kontoret i bygget, med utsikt over hallen og auditoriet den ene veien og havet mot Inntian den andre. Pauserommet kan til og med skilte med egen balkong med utsikt mot sjøen og det nye anlegget til naturbruk som i disse dager materialisere seg i sjøkanten.

- Molo og kaianlegg for ”Fru Inger” skal være ferdig til neste skoleår, men bryggene på land skal være klare til elevene kommer 18. august, forteller Johansen mens han lar blikket sveipe over sjøen.

Bru med muligheter

I andre enden av bygget strekker gangbrua seg over riksveien, og blir en koblingsboks mellom grunnskolen og videregående. Rektor ser på denne både som praktisk og symbolsk viktig.

- Våre elever får enkel og sikker tilgang til biblioteket, og naturfaglinja skal bruke Newton-rommet i ungdomskolen. Dessuten blir det et bindeledd mellom skolene så vi kan utvikle oss i fellesskap.  God dialog og kontakt skolene i mellom med pedagogiske diskusjoner og utveksling av erfaringer må til hvis vi skal bli bedre, slår han fast.

Så da gjenstår kun noen tusen turer ut og inn med møbler, utstyr og løsøre før alt skal være klart til skolestart om en måneds tid. Men Johansen vil ikke være fornøyd før flere enn elevene kommer gjennom døra.

- Siden vi også er et kulturhus håper vi at folk ser om oss, sier han.

- Hit kan man komme og få seg en matbit, se film, oppleve konserter og annen kultur. Vi vil absolutt prøve å bli en viktig del av lokalsamfunnet, et levende hus med samvær og kreativitet som hovedmål, avslutter en hektisk rektor, før han i full fart må tilbake på det gamle kontoret for å hente flere esker i Volvoen han påstår han har slitt ut i prosessen med nyskolen. Så mange turer til byen skal det ha blitt de siste fire åra.