Ornitologer og forskere mener å ha registrert at  flere måker hekker i byer og tettbygde strøk de siste tiårene, men omfanget er ikke godt kjent.

- Parallelt med økningen i urbane måser, har antallet måser gått ned der de før var vanlige, og flere arter er oppført på den norske rødlisten for fugler. Fiskemåse (nær truet), hettemåse (sårbar) og krykkje (sterkt truet) er blant artene som ofte vil hekke i nærheten av der folk bor, men som det totalt sett blir stadig færre av i Norge, heter det i en pressemelding fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Tilpasser seg nye tider

Generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken i NOF sier at et viktig formål med prosjektet Bymåker er å informere om hvorfor noen måser delvis har endret leveområde, og finne ut hvordan samspillet mellom måser og mennesker kan foregå best mulig.

– Måser kan skape en del konflikter der de slår seg ned. Vi tror en del av dette skyldes en formening mange har om at måsene ikke skal være der. Men at de både skriker en del og kan grise til biler og hustak, er ikke til å komme vekk i fra. Her kan man gjøre en del forebyggende tiltak, dersom det er særlig plagsomt. Slik måsene har tilpasset seg mennesket, kan også menneskene gjøre noen smarte grep for å bedre sameksistensen. For bymåser vil vi ha også i fremtiden.

Bedre med fem måker på taket, enn en rotte i kjelleren

Solbakken synes selv måser er både vakre og fascinerende skapninger. Han ønsker mer positiv oppmerksomhet rundt måsene. At måser er spesielt skitne fugler, er han ikke enig i.

- Måser som lever nært mennesker nyttiggjør seg av matavfall, og også på andre måter lett kommer i kontakt med mennesker. De utnytter det naturen og mennesker har å by på av «restemat». Funksjonen som naturens renholder blir stort sett lite verdsatt, men den er likevel viktig og undervurdert. Sånn sett er måsene viktige. De fleste vil være enige i at det er bedre med fem måser på taket, enn en rotte i kjelleren, sier Solbakken.

Han påpeker videre at måser ikke utelukkende er kystfugler, slik noen tror. Arter som fiskemåse og hettemåse trives godt ved ferskvann og våtmark i innlandet. Fiskemåsen hekker flere steder helt oppe på snaufjellet, og har gjort det i lange tider.

– Måser er smarte og tilpasningsdyktige fugler, som vil hekke der muligheten er best for å få frem en ny generasjon. Siden flere måsebestander har tøffe tiår bak seg, håper vi selvsagt at de lykkes med det, uttaler generalsekretæren for fugleforeningen.

Bekymrede foreldre

I løpet av mai og juni vil eggene måsene klekkes. Ungene vandrer ganske raskt ut i verden på egen hånd. Gradvis finner de mer og mer mat selv, men blir fôret av foreldrene i tillegg.

- Dette er en stressende tid for måkene, og bekymringene er mange. Katter, biler og mennesker måsene opplever som farer fører til at de stuper etter forbipasserende. Denne adferden er først og fremst et uttrykk for moderlig og faderlig omsorg for de små nøstene som springer på bakken, og skyldes ikke at måsene blir «mannevonde» en kortere periode på sommeren, forklarer SOlbakken.

- Vi vil appellere til bedre forståelse overfor måseforeldrene. De skal ha nye generasjoner på vingene, og gjør det etter beste evne. Det ligger ikke noe vond vilje bak at de prøver å beskytte de små. Trekker man seg vekk fra området, senker måsene raskt pulsen. Fjerning av egg og unger er ikke bare ulovlig, det vil også normalt føre til at måsene starter med ny egglegging, og måsene forblir lengre ved hekkeplassen. Lar man egg og unger være i fred, er den mest intensive perioden med små måseunger springende rundt over i løpet av noen uker, sier han.