Det er en tydelig preget vennegjeng, lokalavisa møter søndag.

I solveggen ved Stadsvik brygger på Dolmøy fisker de litt. Fra bryggekanten vel og merke, i trygg avstand til sjøen.

Selv om smilene og latteren sitter løst, lurer det siste døgns dramatiske hendelse i bakgrunnen.

Blåste opp

Det var lørdag kveld klokka 19.20 at Hovedredningssentralen Sør-Norge første meldte om at en båt med fire, var meldt savnet mellom Hitra og Frøya.

De fire ombord var Arnold Pelssoce (47), Bernhard Neumann (45), Bastian Ebeneier (37) og Markus Schrader (41).

De kommer alle fra den tyske byen Bielefeld, og er en vennegjeng på til sammen åtte, som i disse dager besøker Hitra for andre gang.

Rundt klokka ni lørdag morgen, dro de ut i to båter, for å fiske. De dro østover ut Dolmsundet og i retning Frøya.

- Det var en fin dag, med godt vær. Noen timer senere, kommer det i løpet av få minutter kraftig vind over oss, sier Bastian.

Vennene i den andre båten velger å kjøre innaskjærs, mens de velger å snu båten for å ta turen over fjorden og hjem til Dolmøy igjen.

Bastian (t.v) sier han personlig nok ikke tror han kommer seg ut i en båt igjen. Markus (nr tre f.v) sier han kanskje kommer tilbake igjen. - Å komme hit, er alle fisketurister store drøm. Men det kan være farlig å drive med fiske. Det har vi erfart.

Båten fyltes med vann

Vinden blir kraftigere, og bølgene stadig høyere rundt den 17 fots åpne aluminiumsbåten.

Plutselig slår en stor bølge inn over dem, og fyller båten opp med vann.

- Båten vår går rundt og vi havner alle i sjøen.

På seg har de flytedresser og redningsvest.

- Vi svømmer deretter bort til båten som ligger opp ned, og fordeler oss oppe på den. En sitter rett med motoren, to midt på.

Fjerdemann befinner seg i sjøen den første timen. Vennene får festet et tau rundt midjen hans, men det blir etter hvert for kaldt og de må hjelpe han helt fremst på båten.

Der ligger de og klamrer seg fast for livet, mens de stadig får kaldt sjøvannet rett i fjeset. Alle har de deler av kroppen under vann.

Mistet ikke håpet

De var veldig redde.

- Mange tanker gikk gjennom hodet, sier de fire og blir tydelig beveget av å tenke tilbake på akkurat det.

Ulykken skjer kort tid etter at de to båtene skiller lag.

- Vennene våre i den andre båten er for langt unna til å se hva som har skjedd. Samtidig ser vi og hører andre båter, og håper at de skal få øye på oss, forklarer Bastian.

Men timene de går.

- Likevel mistet vi aldri håpet. Om å bli oppdaget, eller at vennene våre skjønner at vi hadde fått problemer og ringe etter hjelp, tilføyer Markus.

Bernhard, Markus, Arnold, og Bastian har aldri tidligere vært i en såpass ekstrem situasjon.- Men hva kan vi gjøre? Hodet og kroppen fungerte heldigvis godt. Vi tenkte ikke på at vi var verken slitne eller trøtte. Det vi gjør, er å snakke sammen om ulike løsninger, forteller de.

I rett tid

Når vennene deres kommer tilbake til Dolmøy utover ettermiddagen blir de bekymret. Den andre båten har ikke kommet inn, og det har gått såpass lang tid. De prøver å kontakte to av dem, men kommer rett til mobilsvar. De har også walkietalkier de kommuniserer via. Heller ikke der får de svar. De blir redde og ringer nødnummeret til Jan Pettersen i Hitra turistservice.

Jan varsler politiet, og et stort apparat blir satt i sving.

Redningsskøyta Horn Flyer og et redningshelikopter blir satt inn i søket, i tillegg til at andre båter som også leter etter dem. Halvard Stadsvik som eier brygga de leier ved, rykker raskt ut med båt sammen med de andre tyskerne for å lete.

Her har Sea-king helikopteret og Redningsskøyta lokalisert båten, i dét mørket er i ferd med å senke seg.

Diskuterer løsninger

De fire på sjøen har mistet begrepet om tid.

- Minutter og timer går over i hverandre. Vi aner ikke hvor lenge vi har vært i sjøen, men vi sitter der og håper at vi ikke skal dø.

Bernhard, Arnold, Markus og Bastian har aldri tidligere vært i en såpass ekstrem situasjon.

- Men hva kan vi gjøre? Hodet og kroppen fungerte heldigvis godt. Vi tenkte ikke på at vi var verken slitne eller trøtte. Det vi gjør, er å snakke sammen om ulike løsninger.

De ser land i horisonten, men vurderer det til slutt til å være for langt og for kaldt til å svømme dit.

I følge de fire, tilbringer de til sammen nesten åtte timer i sjøen. Dobbelt så lenge som det som ble meldt i første omgang.

Klokka nærmer seg åtte på kvelden og det har begynt å mørkne, da de plutselig hører og ser redningshelikopteret.

- Vi ble utrolig lettet, og veldig glade.

De ønsker å rette en stor "tusen takk" til alle som bidro i redningsaksjonen lørdag kveld.

- Det var virkelig supert hvordan alle disse menneskene hjalp oss. De var veldig profesjonelle og fikk oss raskt ut av vannet. Vi fikk nye varme klær, drikke og mat. Vi ble også sjekket fysisk og mentalt. I dag har vi smerter i kroppen og musklene etter å ha holdt oss fast i lang tid. Ellers er vi i grei fysisk form.

En storstilt redningsaksjon: Redningshelikopteret oppdaget fiskerne og Redningsskøyta Horn Flyer fikk hentet de opp av sjøen.

Kommer aldri til å glemme

Lørdagens hendelse har likevel tydelig satt sine spor i den tyske vennegjengen.

- Dette kommer vi aldri til å glemme.

Men i dag føles det ut som om de har blitt født på ny, slår de i tillegg fast.

- Vi har fått livet i gave.

De har bestemt seg for å bli værende på Hitra noen dager til, slik den opprinnelige planen var.

- Men det skal bli godt å komme hjem igjen, medgir de.

De har vært i kontakt med familien hjemme i Tyskland, og fortalt hva som har skjedd. De ble naturlig nok sjokkerte.

- Men ulykker kan skje, særlig når det er sterke naturkrefter i spill, legger Markus til.

De fire tyskerne ønsker å takk alle de som bidro under redningsaksjonen.

Kan være farlig

Resten av dagene på Hitra, skal de stort sett bare slappe av og komme seg til hektene igjen.

Kanskje blir det litt fiske også, men da i fra land.

- Jeg personlig, tror nok ikke jeg kommer meg ut i en båt igjen, sier Bastian oppriktig.

- Kanskje med tiden, når det føles riktig igjen, sier Markus og kikker bort på kameraten.

Markus sier at han tror han kommer tilbake til Norge igjen.

- Det er et flott land, med vennlige mennesker. Å komme hit, er alle fisketuristers store drøm. Men det kan være farlig å drive med fiske. Det har vi erfart.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no