FRA SIDELINJA AV KRISTER OLSEN

“Vet du hva som er verdens største by?”

Det var min far som spurte. Jeg gikk i 4. klasse.

“Nei”, det visste jeg ikke.

“Den ligger i Sverige”, hintet han.

“I Sverige!!?? Er det Stockholm?”

Nei, det var Kiruna, kunne min far fortelle. En gruveby i Nord-Sverige som jeg aldri hadde hørt om. Visste de det selv, de som bodde der, at de var innbyggere i verdens største by!?!

“Hvis det blir snakk om byer i geografi-timen, kan du jo imponere klassen med dette”, foreslo min far.

Jeg hadde stolt fullt og helt på ham så langt i livet...

Selvsagt dro jeg Kiruna-kortet ved første anledning. Man liker jo å imponere. Så jeg fortalte klassen om den svenske byen som var størst i verden.

Læreren begynte å le først. Så fulgte elevene på. De lo og de lo og de lo. Kiruna verdens største by!!!! Ha-ha! Krister, da! Lettlurt, ja! I beste fall bare morsom.

Latterliggjort etter alle kunstens regler. Det var det jeg ble. Kollektiv mobbing, som det offentlige neppe hadde godkjent i dag. I gymtimen etterpå begynte jeg å øve inn kampsport-handlinger, som jeg skulle utøve på min far da jeg kom hjem.

Denne teksten kunne fortsatt om mobbing. Det gjør den ikke. Den kunne handlet om forholdet far-sønn. Eller om gruvebyen Kiruna som har under 20.000 innbyggere.

Nei. Den kommer til å handle om verdens største byer. Jeg kom jo aldri over det som skjedde i det klasserommet. Så for meg, er dette terapi. Nå - 34 år etter Kiruna-hendelsen - skal jeg skrive meg ut av traumene.

Akkurat nå er jeg i Brussel. Antakelig sitter jeg og gafler i meg moules frites på en fortausrestaurant, og ser på alle europeerne som haster til alle kanter. Ikke akkurat verdens største by. Ikke blant de hundre største engang. Europas hovedstad er bare 26. størst i Europa, blir det sagt. Men det er jo ikke størrelsen det kommer an på. I mine øyne er Brussel en av verdens triveligste byer. Det finnes jo en skala for det også.

Så hvilken by er størst i verden i dag? New York husker jeg folk sa, da jeg var liten, men det var nok før King Kong trampet seg nedover Manhattan og utslettet det meste som kom i dens vei. Vi trodde på det, uansett, for alt var jo stort i USA. Selvsagt hadde de verdens største by.

Så snakket man om Mexico by. Her var det så mye folk at man hadde gitt opp å telle. Dessuten var det så voldsom forurensning i byen, at man ikke kunne se alle innbyggerne på grunn av de mange støvskyene. De bodde overalt. Det var dørskilt og ringeklokker på kumlokkene. Myndighetene innførte ei tid et opplegg der biler, med utgangspunkt i registreringsnummeret, fikk kjøre bare på enkelte ukedager. Men da skaffet meksikanerne seg flere biler. Og det ble bare tull.

Og så var det Kina, da! Vi kunne bore oss ned til Kina, var det noen som påstod. Men vi vurderte det aldri. Hvis vi ga kineserne et hull opp til Trøndelag, ville de vel komme klatrende i strie strømmer. Der nede bodde de så tett at hvis en mann hikket i Vest-Kina ville han skumpe til en mann i Øst-Kina.

De kinesiske byene var det ingen som hadde helt kontroll på, men med en befolkning på over en milliard, måtte de vel ha den største byen. Det sa seg nesten selv, det. Shanghai ble nevnt.

Og så var det pappa, da. Han snakket om Kiruna.

Da jeg kom hjem fra skolen den dagen i 4. klasse, sur og sint, tok pappa fram Kunnskapsforlagets store norske leksikon. De fantes i bokform den gangen. 12 bind, tror jeg.

Under K fant vi etter hvert Kiruna. Og her kunne vi lese følgende: ”Verdens største by i utstrekning.”

Kiruna var altså den største byen i antall kvadratkilometer. Da Kiruna fikk bystatus i 1948, var byen faktisk over 20.000 kvadratkilometer. Kiruna = Hitra + Frøya x 22. Stor by, det!

Senest i sommer diskuterte jeg det ubehagelige opptrinnet på skolen med min gamle far. I Kiruna bodde det den gang én innbygger per kvadratkilometer. Mitt poeng var at verdens største by avgjøres av antallet innbyggere!

Dette var han ikke enig i:

”Det er da vel ikke antallet kopper oppå et bord, som bestemmer hvilket bord som er størst!”

I dag skal visstnok New York være det største bordet, men Tokyo har flere kopper. Tokyo har alene større befolkning enn hele Canada, men NASA sier nå at lavtliggende Tokyo kommer til å forsvinne snart fordi havet stiger så raskt. Da vil nok kampen om å være verdens største by, tilta igjen. Kiruna sentrum ligger forresten 550 meter over havet, og berger ei stund til. Når havet har svelget alle millionbyene, blir den sikkert størst igjen, pappa!