Sykehusene angår oss alle. Før eller siden vil de fleste av oss trenge medisinsk hjelp og da er vi svært glade over at sykehuset fins. Men alt er ikke som det engang var. Sykehusene er blitt butikk som drives etter lønnsomhetsprinsipper. Helsearbeiderne er presset mellom politiske vedtak og pasientenes forventninger. Vi brukerne sitter med angst og mange ubesvarte spørsmål.

I Trøndelag er St. Olavs Hospital kommet i fokus. Sykehusdirektøren har uttalt seg. Alt er såre vel ved St.Olavs Hospital. Det viktigste de for tiden gjør ved sykehuset er å planlegge for større fleksibilitet. At det skaper frustrasjon hos ansatte er ok. «Det er takhøyde for å lufte» mener sykehusdirektør Nils Kvernmo.

Sykehusdirektøren får hele historien ned på jorden. Alle fakta om «liggetid», «aggresiv utskrivingsprofil» og reinnleggelser på grunn av for tidlig utskriving gjelder ikke St. Olavs Hospital. Den som leser sykehusdirektørens tall må se bort fra det meste som tidligere er publisert av faktatall om saken. Her er det noe som skurrer. Innleggelse på sykehus skjer ofte for seint og utskriving av pasienter skjer oftest for tidlig, sier leger og helsepersonell som står midt oppe i problemene. Dette gjelder altså ikke St. Olav? Når legevakta vil legge inn en pasient på sykehuset skal dette, dersom sykehuset er fullt, overprøves (konferanseplikt) av en lege/turnuskandidat ved sykehuset. Er det riktig å sende heim en pasient som en lege med ansvar for øyeblikkelig hjelp mener trenger innleggelse? Skjer dette ved St. Olav?

Hva betyr sykehusdirektørens utsagn om å planlegge for bedre fleksibilitet? Er fleksibilitet et nytt ord for det gamle kjente effektivitet? Det ordet har dårlig klang i kretser hvor effektivitet har overgått fornuften. Kan fleksibilitet på St. Olav være å leite sykehuset rundt for å finne en ledig sengeplass? Eller er det fleksibilitet at overleger blir tilkalt på kveldstid og i helger for å skrive ut pasienter? Eller er den effektive fleksibiliteten St. Olav er i ferd med å planlegge at for eksempel at alle kirurgiske pasienter opereres og sendes rett heim? Annas «opphold» på St. Olav kan peike i den leia. Pensjonisten Anna, jeg vil kalle henne det, var kreftpasient med 40 strålebehandlinger og cellegift i kroppen, da legen fant ut at brystet måtte fjernes. Anna og ektefellen møtte opp på sykehuset i begynnelsen av november 2014. Det ble bestemt at Anna skulle opereres påfølgende dag, en torsdag. Legen som tok imot Anna lovte god overvåkning fordi brystet som skulle fjernes var sterkt redusert av stråling.

Anna ble operert kl. 12.01 og våknet kl. 14.15. Samme dag Kl. 15.00 fikk Anna beskjed om at hun måtte reise heim fordi det ikke var ledig sengeplass på sykehuset. Anna følte seg elendig og ba pent om å få ligge på gangen, men det var ikke lov fikk hun vite Det hører med til historien at å reise «heim» for Anna var 18 mil i vanlig personbil på til dels meget dårlige veier. Dette kunne verken ektemannen eller Anna gå med på. Etter en del diskusjon skulle Anna få overnatte på pasienthotellet. Men dette var under forutsetning av at ektemannen måtte love å være tilstede og tappe brystet gjennom et dren hver annen time. Ekteparet fikk lov å kontakte en person pr. telefon dersom det oppsto komplikasjoner.

Dagen etter var det avtalt at ekteparet skulle møte på avdelinga. De håpte på mulig innleggelse. Her ble det gitt klar beskjed om at det var bare å dra rett heim. I helgene er det vanskelig å få tak i lege. Pasientens ektefelle fikk telefonnummer til en kontaktperson som skulle konsulteres dersom temperaturen oversteg 38 grader. Kommunen har felles legevakttjeneste med kommunene i Orkdalregionen. Avstanden til fungerende legevakt kan være 10 -12 mil, noe som tilsier at det ikke er snakk om rask tilgang til øyeblikkelig hjelp i tilfelle komplikasjoner.

Er dette en forsmak på den planlagte fleksibiliteten ved St. Olav? Her ble pasienten «skrevet ut» før vedkommende ble lagt inn. Fjerning av et bryst er ikke et lite enkelt inngrep, i tillegg var pasienten svekket etter stråle-og cellegiftbehandling. Alt ansvaret for sykestell og oppfølging fra fredag til påfølgende mandag, ble overlatt til en ektefelle uten kompetanse for å kunne fungere som sykepleier.

Det er mulig at sykehusdirektøren kan lufte ut frustrasjoner hos sine ansatte og forsikre dem om at utfordringene er å planlegge for bedre fleksibilitet. Men han kan ikke lufte ut misnøyen og en økende mistillit til sykehusets pasientbehandling. Slik kan vi ikke ha det!

Hitra Pensjonistparti

Bergljot Stokkan