- Oi.

Det oppsummerer reaksjonene i fra henne selv og de ansatte, forteller rektor ved Strand Oppvekstsenter, Bjørg Vaagen Jakobsen, etter at de fikk beskjed for få måneder siden om at skolen skulle få et stort antall nye elever i fra flyktningmottaket på Fillan.

Best kapasitet

I midten av desember, ble det bekreftet at det kom asylsøkere til flyktningmottaket i Gammel-Fillan, deriblant en god del barnefamilier.

- Siden Fillan skole er full, hadde ikke de mulighet til å ta i mot flere. Strand var den skolen med best kapasitet, og det ble bestemt at asylsøker-barna skulle hit.

Jakobsen forteller at de ansatte var svært omstillingsvillige.

- Jeg fikk ikke noen motforestillinger, de tok dette på strak arm.

Enhetsleder og rektor ved Strand Oppvekstsenter, Bjørg Vaagen Jakobsen.

Trygge de nye elevene

Det første ledelsen ved skolen gjorde, var før jul å informere via brev til foreldre og foresatte om at Strand muligens ville bli en mottaksskole.

De fikk ingen negative tilbakemeldinger på dette, bare spørsmål.

Så fikk skolen to-tre uker på seg, til å lage et opplegg for de nye barna i fra mottaket.

- Vi måtte improvisere en god del, men jeg føler vi fikk sydd sammen et godt opplegg. En av suksessfaktorene, var at vi fikk med oss to engelsktalende foreldre i fra mottaket, til å delta de første par ukene sammen med oss i oppstartsfasen.

På det viset kunne skolen rådføre seg med dem underveis, mens foreldre kunne kommunisere og trygge elevene i fra mottaket, på deres nye skolesituasjon i Norge.

Første skoledag

25. januar kom et helt busslast med barn og voksne i fra mottaket, til barnas første aller skoledagen ved Strand oppvekstsenter.

- De første dagene var det snø, og for å inkludere de nye barna fikk alle utdelt akebrett. Leken gikk av seg selv, til tross for at enkelte frøs og gråt fordi dette med snø og kulde var såpass uvant, ler Bjørg.

- Det som var godt å se, var hvor fort vennskap dukket opp mellom ungene, der våre og de nye barna gikk hånd i hånd i akebakken.

Mest mulig norsk - på kortest mulig tid

Per dags dato, er det 29 barn i fra asylmottaket på Fillan, som går ved skolen og barnehagen på Strand. På grunn av mangel på barnehageplasser på Hitra, utvidet Strand med ei ekstra avdeling på barnehagen. Denne ekstra avdelingen er lokalisert i skolebygget og her går "skolestartergruppa". 13 barn tilsammen, fem av disse er flyktninger.

De fleste av barna kommer i fra Syria, men også fra Irak, Kirgizistan og Kina.

Siden jul har de ansatt åtte nye personer ved oppvekstsenteret.

Asylsøkerbarna som går skole, har egen undervisning i en ”mottaksklasse”. Der skal de lære mest mulig norsk, på kortest mulig tid.

Asylbarna går i en egen mottaksklasse for å lære seg norsk på kortest mulig tid, før de skal ut i vanlige klasser.

Øvd rutiner

Nysgjerrige ansikter kikker opp i fra skolearbeidet inne i mottaksklasserommet. Og så braker det løs. Spørsmålene strømmer på, og alle vil gjerne bli tatt bilde av. Opptil flere ganger.

- Jeg tror ikke du får komme tilbake igjen i morgen, for det blir sånn styr, ler kontaktlærer Elisabeth Ulvan Lervåg og forsikrer om at det ikke er slik uro til vanlig.

- Det har tatt tid, men vi har omsider innarbeidet gode og grunnleggende rutiner for elevene våre. Vi har blant annet øvd på det å stille seg i kø, rekke opp hånda, vente på tur og dele. Samt å forholde seg til det læreren sier, uavhengig av om læreren er kvinne eller mann, noe som har vært vanskelig for enkelte.

Elisabeth, hjelpelærer Margareth Strøm og norsklærer Gunn Edvardsen, medgir at det ikke alltid er like enkelt og til tider ganske så hektisk å styre en mottaksklasse.

I tillegg har de med seg Anne Merete Ulvær, som har litt norsk og litt engelskundervisning, og Hanan Omar som er arabisk morsmålslærer.

Kontaktlærer Elisabeth Ulvan Lervåg, norsklærer Gunn Edvardsen og hjelpelærer Margareth Strøm forteller at det kan være hektisk og krevende å lede mottaksklassen, samtidig er det veldig motiverende.

- Hanan sørger for å oversette slik at vi er sikker på at alle de arabisk språklige, forstår det som blir sagt. Det gjelder også ukeplaner og andre beskjeder som sendes hjem til foreldrene.

I mottaksklassen må ting gjøres annerledes enn i et vanlig klasserom, og de har blitt ganske så gode på kroppsspråk, ler damene.

- Å tegne, bruke sang og musikk i språkundervisningen og øve på sosial trening gjennom lek, har vært noen av metodene vi har tatt i bruk de siste par månedene.

Sprik i ferdigheter

Noen dager kan være mer utfordrende enn andre, og ikke allting går slik de har planlagt.

Da er det godt å jobbe i team og fordele oppgavene seg i mellom, slår lærerne fast.

De deler også gjerne klassen i to eller flere mindre grupper, for da blir det langt roligere. I tillegg er det hensiktsmessig med tanke på tilrettelagt undervisning til de ulike trinnene.

Per dags dato er det 29 barn i fra asylmottaket på Fillan, som går ved skolen og barnehagen på Strand.

- Elevene jobber nå med begreper tilknyttet ulike tema, slik at de skal kunne oppnå kompetansemålene innen grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Planen er at de alle etter hvert skal kunne følge undervisning i sin egen klasse, og enkelte er allerede ute i vanlige klasserom sammen med de norske elevene i fag som norsk, matte og engelsk.

Det er stort sprik i de nye elevenes ferdigheter.

- Noen er på høyde med og bedre enn de norske elevene i sin klasse. Så har vi de som er analfabeter og som nesten ikke har hatt skolegang, fordi de har vært i krig og på flukt i mange av sine leveår.

Det er ekstra utfordrende å ta igjen det tapte. Samtidig forteller lærerne at det er givende å være i en mottaksklasse.

- For elevene vil lære, og lurer gjerne på om de kan få med få med seg lekser hjem for å jobbe med i helgene, smiler Gunn.

- Barna i fra asylmottaket vil gjerne på skolen, for dem er dette ukas høydepunkt.

På fotballbanen er det lite språklige problemer.

Det de har opplevd

Noe de ansatte alltid har i bakhodet, er hva disse nye barna har opplevd før de kom til Hitra.

- Vi har familier som har flyktet med båt over Middelhavet og som har kommet hit til fots via Storskog. Vi har hele bredden, sier rektor Bjørg V. Jakobsen forteller at de har måttet vurdere ulike situasjoner på en helt ny måte. Som hva de for eksempel skal gjøre, når det plutselig kommer jagerfly over skolen.

Det vises ikke utenpå barna, men enkelte av dem er i konstant alarmberedskap, legger hun til.

- Vi var i gymsalen og danset, da en av trebenkene ramlet over på siden og laget et høyt smell. Da var det noen av elevene som umiddelbart stupte ned på gulvet og søkte tilflukt.

Lærerne i mottaksklassen sier de har ingen forutsetning for å kunne sette seg inn i hva noen av disse elevene har opplevd.

- Det vi kan gjøre er å lytte, trøste og være gode voksenpersoner og håpe på at vi kan bidra til at de får en trygg skolehverdag og oppleve mestring.

Fra solskinn til snø på en liten halvtime: Å kle seg etter forholdene, er noe de nye barna og deres foreldre har måttet lære seg etter å ha kommet til Hitra.

Delta på arrangement

I tillegg til å skulle lære et nytt språk, skal de nye elevene også lære en helt ny kultur og et nytt skolesystem å kjenne.

- Enkelte foreldre føler nok at skolen vår er for moro og lekbasert. Det er en light-versjon av det skolesystemet de er vante til.

De har også fått muslimske elever, men utfordringer rundt religion har de så langt ikke opplevd, tilføyer Jakobsen.

- Vi har tatt opp dette med deltakelse i kirka med de muslimske foreldrene. De sier derimot at det er bra, at barna deres får lære mer om kirketradisjoner som er en del av den norske kulturen.

Hun opplever at foreldrene gjerne vil delta på arrangement utenfor mottaket.

- Vi ser at både store og små er glade og takknemlige for å få være med på arrangement sammen med oss, som grendakvelden vår nylig og snart står 17. mai for tur. Da får elevene og foreldrene invitasjon fra arrangementsgruppa i Fillan, slik at både barn og voksne får komme dit og feire nasjonaldag. Tenker det blir en spesiell opplevelse for mange.

Lagd sin egen modell

Oppsummert synes Bjørg V. Jakobsen at skolen har tilpasset situasjonen godt. – Vi har ikke gjort så mange ting annerledes enn tidligere. Det for at det skal være mest mulig gjenkjennelig for de som var her før av og heller tilpasses de som er kommet til oss.

Det er prøvd forskjellig i forhold til dette med mottaksskoler, men det finnes ikke en god og riktig oppskrift, mener Jakobsen.

- Man må bare begynne et sted og lage sin egen modell. Hadde vi fått en måned til for å forberede oss, så hadde det ikke nødvendigvis utgjort en forskjell.

Får dere til å følge opp både de norske og de nye elevene på en god nok måte?

- Ja det føler jeg at vi gjør. Vi har dyktige folk her ved skolen, som er i stand til å se alle ungenes behov.

De norske barna og asylbarna, har uteskole sammen.

Ønsker flere ansatte

De er kommet dit hen, hvor elevene i mottaksklassen bør bli en del av klassene sine, høre og bruke det norske språk mer, og demme opp ”de” og ”oss” sier rektor Jakobsen. Men ikke alle barn er klare for det.

- Vi har nok ressurser ved skolen, i henhold til antallet elever. Men det hadde ikke skadet med flere ansatte, da mindre grupper med elever ville gjort læringen enklere. I for eksempel 1. og 2. klasse har vi totalt 13 norske elever og 13 i fra mottaket. Det hadde vært enklere å samkjøre disse to gruppene, med enda flere voksne til stede.

Hvis flyktningstrømmen fortsetter, kan det over tid muligens bli enda flere elever ved Strand.

- Om det skjer, så skal vi klare å håndtere det også.

Skolen på Strand er dimensjonert for 140 elever, men slik situasjonen er nå, byr det allerede på romutfordringer.

I tillegg til å skulle lære et nytt språk, skal de nye elevene også lære en helt ny kultur og et nytt skolesystem å kjenne.

En del av gamet

Samtidig som noen nye elever kommer til, må også enkelte dra.

- Enkelte får ikke innvilget oppholdstillatelse, eller så drar de videre av andre grunner. At noen må dra, vil selvfølgelig oppleves vanskelig. Og jo lenger de er her, jo verre blir det.

Tanken på hvor det blir av dem og hvordan det blir for dem å komme tilbake til hjemlandet, setter i gang mange tanker, legger Jakobsen til.

- Vi møter mange skjebner i skolen og blir glad i elevene våre. Samtidig er vi profesjonelle, vi må kunne håndtere dette. At noen må dra er en del av gamet, og vi kan ikke annet enn å stole på de vedtakene som blir gjort og at de som har et behov for trygghet og vern får opphold i Norge.

Rektor Bjørg V. Jakobsen sier hun er ubetinget glad, for at Strand har fått muligheten til å bli kjent med masse flotte mennesker.

- Jeg tenker at voksne og barn ved Strand oppvekstsenter er heldige, som får bli kjent med nye kulturer, være medmennesker og utgjøre en forskjell for de som har behov for en ny, trygg hverdag.