- Jeg er født på Dolmøya og der bodde jeg til jeg var åtte år. Da flytta familien til Kyrksæterøra, forteller Laila Hjertø (blir 57 år i februar), rådmann på Hitra.

Vokste opp i fjæra

- Selv om vi flyttet, hadde vi kontakt med slekta utpå Hitra. Jeg hadde besteforeldre, tanter og onkler på Dolmøya på den tida og slekt har jeg der fortsatt.

Det var fritt og fint å vokse opp på Dolmøya erindrer Laila.

- Vi vokste opp i fjæra og mye av leiken vår konsentrerte seg om sjøen. Når vi var leie av å bade i sjøen, da husker jeg at vi sykla til det populære Oløyvatnet og bada der.

Ikke hemnværing til straff

Barne- og ungdomsårene ble tilbragt på Kyrksæterøra, og det var også her Laila traff ektemannen sin, Harry Hjertø.

- Jeg ville ikke ha en "hemnværing til straff" smiler Laila, - for Harry er også opprinnelig hitterværing. Hans foreldre, som mine egne, flyttet fra Hitra og til Kyrksæterøra på grunn av jobb.

Allerede som 16-åring ble Laila mor.

- Innen jeg var 19 år hadde vi giftet oss og bygd oss hus i et boligfelt på Kyrksæterøra.

- Alltid meningen å flytte tilbake

Laila startet å jobbe i Hemne kommune i 1977, som lønns- og formannskapssekretær.

I 1984 flyttet den lille familien Laila, Harry og sønnen Tommy til Oslo, hvor Laila skulle gå kommunal høgskole.

- Vi bodde i Oslo i tre år og trivdes godt. Mannen min hadde en god jobb og jeg hadde gode jobbutsikter i Oslo etter skolen. Likevel var det alltid meningen at vi skulle flytte tilbake til Trøndelag igjen, nærmere venner og familie.

Familien flyttet til Trondheim, hvor Laila i 1987 startet å jobbe i TOBB (Trondheim og omegn boligbyggelag).

I løpet av sine 17 år i firmaet jobbet Hjertø som mellomleder med flere oppgaver, men i hovedsak boligsalg. Etter TOBB tok hun seg også to friår og studerte litt til.

- Her måtte vi bli

De hadde bolig i Trondheim, men når anledningen bød seg, pendlet de ut til Hemnskjela, forteller Laila og legger til at huset de bor i på Hemnskjela nå, har de hatt siden 2003.

Fra stueviduene har de panoramautsikt ut over Trondheimsleia og Hitra Kysthavn.

Tomta deres ligger helt nede i vannkanten, og stort nærmere sjøen går det vel knapt an å komme.

- Her trives vi så godt, så her måtte vi bli, smiler rådmann Hjertø.

[M2]

Bodde i båten

Laila forteller at hun og ektemann Harry også bodde tre år i båt i Kanalen.

- Det var et lettvint og fritt liv å bo i båten. Da kunne vi dra på sjøen når vi ville, men det siste året ble det ikke så fritt og enkelt å komme seg ut på sjøen, da de stengte Skansenbrua, sier hun og viser frem bilder av båten.

- Nærheten til sjøen har alltid vært viktig for oss, sier Laila, men de ble nødt til å ta et avbrekk fra det livet ei stund legger hun til.

Likte å tøye grenser

- Sønnen vår Tommy var en aktiv fyr. Helt fra han ble født, likte han å tøye grenser,  forteller Laila.

- Det begynte med freestyle skikjøring, deretter fallskjermhopp før det gikk over til basehopping, noe han holdt på med i mange år. Det var hans store lidenskap.

De var ofte bekymra når Tommy var ute og drev med basehopping, men han var flink til å gi foreldrene beskjed når han var ferdig med hoppingen, slik at de kunne ta det med ro.

Dagen det gikk galt, går ikke an å beskrive sier Laila.

- Alt rundt en blir sånn kaos. Det var helt uvirkelig.

Hoppet som gikk galt

Tommy gjorde et basehopp fra Stabbeskaret sør for Trollveggen.

I følge NRK gikk det galt allerede i avsatsen av hoppet før Tommy falt om lag hundre meter ned.

Det ble satt i gang en omfattende redningsaksjon, med redningshelikopter fra Ørlandet og mannskap fra Romsdal alpine redningsgruppe.

Hjemme i Trondheim ble Laila og Harry sittende å vente på nærmere beskjed om hvordan det hadde gått.

- Vi gikk gjennom mange faser, for på det tidspunktet visste vi ikke om han var i live eller ikke.

Det tok redningsmannskapet 1 1/2 døgn før sønnen deres var hentet ned fra fjellet.

Tommy Hjertø omkom 09.09 2008, bare 34 år gammel.

Måtte på land

- Den kvelden helikopteret kom med sønnen vår til Trondheim, kjørte vi utover hit til Hemnskjela forteller Laila.

Kameratene hans kom også utover med Tommys hund og bil.

- Vi tok over hunden til Tommy da han døde og hunden var ikke vant til sjøen, så da kunne vi ikke bo i båt lenger.

Laila og Harry overtok Tommys leilighet i Ilsvika og flyttet dit.

Minnesmerke på Roberget

Det går ikke en dag uten at de tenker på Tommy.

- Han er bestandig med oss, sier Laila.

Noen måneder etter dødsulykken reiste kameratene til Tommy et minnesmerke på Roberget, Kyrksæterøra.

Tommy var den aller første som basehoppet fra Roberget og minnesmerket hans besøker Laila og Harry hver høst.

Ved Trollveggen besøkssenter er Tommy og andre omkomne klatrere og basehoppere hedret med egen minnestein forteller Laila.

[M1]

Trøst i hunden og Tassen

Tommy hadde ingen barn, derfor har de heller ikke barnebarn, men hunden hans ble en stor trøst for dem etter Tommys død.

- Tommy hadde hunden i tre år, vi hadde henne i fem år etter det. Hun døde av sykdom 8 år gammel.

I 2013 kom det en utsulta, tigerstripet kattunge utenfor huset deres på Hemnskjela.

- Vi hadde ingen umiddelbar trang til å slippe noen inn i hjertet vårt igjen, men kattungen hadde ingen til å ta vare på seg, så vi ga den mat og omsorg.

Katten fikk navnet Tassen og Harry bygde etterhvert et hus til han ute, men nå er Tassen også blitt innekatt forteller Laila, - og Tassen får ligge i fotenden på senga vår hvis han vil det.

Oppfordret til å søke

Da Tommy døde, jobbet Laila som førstesekretær med ansvar for administrasjon, regnskap og finansiering ved Senter mot incest og seksuelle overgrep.

I utgangspunktet hadde hun jobben som en slags mellomstasjon, fordi hun tenkte å skaffe seg jobb i Snillfjord eller på Hitra. Jobben var interessant, dessuten ble det viktig for henne og Harry etter sønnens bortgang at de ikke bodde fra hverandre, så Laila fortsatte å jobbe i byen frem til Harry ble pensjonist i mars 2014.

Da flyttet de permanent inn i huset på Hemnskjela og høsten før startet Laila som kommunalsjef helse og omsorg i Snillfjord kommune.

Laila ble i jobben i ett års tid, før hun en dag fikk telefon fra øyregionen.

- Jeg ble spurt om jeg kunne tenkt meg rådmann-stillingen på Hitra og ble oppfordret til å søke. Deretter gikk jeg gjennom utvelgelsesprosessen og fikk til slutt jobben.

Trives godt

Nå har Laila vært rådmann på Hitra i litt over seks måneder og trives veldig godt.

- Det har vært en virvelvind. Mye nytt, stor fart, interessant og ganske morsomt, oppsummerer Laila Hjertø.

- Jobben på Hitra er utfordrende og det liker jeg godt. Nå begynner jeg i tillegg å få et ganske bra overblikk.

Det er fremdeles litt igjen i forhold til å bli kjent med innbyggerne, næringslivet og alle ansatte, sier Laila - men jeg føler jeg stort sett kjenner hitterværingene og Hitra. Vi jobber dessuten som et bra team i Hitra kommune føyer rådmannen til.

Fest for hele Hitra

I løpet av månedene som rådmann på Hitra, har åpningen av Kysthavna utmerket seg som en stor hendelse.

- Det var en fest for hele Hitra. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra gjester og besøkende, også i tiden etterpå og det er kjempeartig å høre.

Både Kysthavna og Jøstenøya er fremtidsretta sier Hjertø, - på Hitra møter vi føringene fra offisielt hold, med tanke på sjøtransport, det å samle næringer og utnytte infrastrukturen.

[M3]

Må klare den økonomiske balansen

En stor del av jobben til rådmann Hjertø har denne høsten og frem mot jul vært kommunens budsjett for 2015.

- Nå skal vi sette i gang det som skal gjennomføres og er bestemt.

Fortsatt er det store utfordringer i Hitra kommune med tanke på økonomi og tjenesteinnhold til innbyggerne sier Hjertø, - men vi vil at den daglige driften skal bli så bra som mulig innenfor de rammene vi har og det er en balanse vi må klare.

Dessuten viser gode tilbakemeldinger i innbygger- og borgerundersøkelser at hitterværingene har god tiltro til kommunen sin og tjenestene vi leverer.

Nomader

Å jobbe som rådmann er hektisk, men det blir litt fritid inn i mellom også.

- Vi har campingvogn på Høgkjølen Fjellcamping og i helgene tar vi gjerne en tur dit.

Laila har også planer om å utforske flere av turmålene på Hitra under friluftslivets år og hun utfordrer kommunens innbyggere til å gjøre det samme.

[M4]

- Ellers liker vi å farte og er litt nomader jeg og Harry, smiler Laila, - vi er glade i vårt eget land og har reist mye i Norge.

I mange år kjørte de langturer med båt opp og ned Norskekysten.

Da de tok over hunden til Tommy ble det bobilturer i stedet for, - og da var hunden den første som lå i bilen når det var klart for tur, ler Laila.

Som mål å fortsette

Når det kommer til kommunesammenslåing tror rådmann Laila at det blir vanskelig å skulle stå alene i fremtiden som enkeltstående kommune.

- At det blir en sammenslåing tror jeg nok, men jeg er usikker på retningen og hvor stor den blir.

Det vil nok bli færre rådmenn på grunn av kommunesammenslåingene, og rådmenn de er en "rødlistet art" legger Laila til.

Til det avklares hvordan det blir med Hitra kommune og en eventuell kommunesammenslåing, håper Laila Hjertø å fortsette i jobben som rådmann på Hitra, - det er målet mitt.