16. september fyller nemlig både min kone og min svigerfar år. Gratulerer så mye med dagen, begge to. Ikke alle som får en helsides gratulasjonskunngjøring i avisa.

Og om det ikke var nok: I går hadde min mor bursdag, og min ”bestefar” ville også ha fått bursdagskake med en skokk med lys på, hvis han var i live. Selv må jeg vente til neste uke før jeg kan sette krona på eget hode.

Så mange bursdager i familien, akkurat nå, rundt midten av september! Mulig vi er resultater av førjulskos som løp løpsk, hele gjengen. Ikke vet jeg. Uansett har det blitt en opphopning av bursdager i min nære familie denne uka. Årets dyreste uke for oss. Det må vi vel kunne si.

Det å ha bursdag er egentlig ganske ålreit, selv om vi ikke vil innrømme akkurat det når vi blir eldre. Litt artigere å stå opp på bursdagen. Alle vil gratulere. Mange vil gi en klem. Enkelte tar til å synge, selv om de ikke burde gjort det. Noen vil til og med gi deg en gave, ofte noe de ikke har bruk for selv. Og så er du selvsagt dagens midtpunkt blant venner og kjente. Jeg tror de fleste, innerst inne, synes det er fint å ha en sånn dag hvert år. Mulig det blir mindre artig med årene. Jo, det var nok artigere å bli 12 enn å bli 45. Mener å huske det at ekstasen var større da jeg var yngre. Lite med ballonger og smellerter nå. Og vi fester ikke halen på grisen lenger.

Min svigerfar fyller 70 i dag. Han skal være på Hitra, så det er bare å gratulere ham hvis du møter ham. Sang og klem tåler han sikkert også. Jeg har ikke spurt ham ennå, om det å bli 70. For mange er det kanskje en tung mental manøver å gå fra 69 til 70. Man blir plutselig så mye eldre. ”I 60-årene” høres jo ikke så ille ut, tross alt. Trikset er å telle livet på en annen måte. Da svigerfar fylte 69 år hadde han levd i 25.202 dager. Når han i dag fyller 70, har han nådd 25.568 dager. Det er da ikke store økningen, det. Endringen vises jo nesten ikke, når du teller det i dager.

Før i tida var det ikke så farlig med bursdagene. Kirka mente at dåpsdagen var viktigst, og presten førte som oftest ikke fødselsdatoen inn i kirkeboka, engang. Det skjedde kun hvis en adel-baby var kommet til verden. Skikken med å feire bursdager kom i gang først for to hundre år siden. I starten var det bare overklassen som feiret, og de nøyde seg stort sett med runddagene. Senere har det blitt vanlig for alle.

Den mest kjente fødselsdatoen er vel 24. desember. Da skal Jesus Kristus ha kommet til verden, selv om det er en del uenighet om selve datoen. Står vel bare dåpsdatoen i kirkeboka på ham også, antakelig? De visste jo ikke allerede da at det var en adel-baby heller.

Enkelte kulturer og religioner feirer ikke bursdager. Det høres jo litt trist ut. Vi får håpe de feirer i smug. Selvsagt uten lys på kaka som avgir røyk og avslører festen.

Enda verre var det for tyske jøder under nazi-tiden. De fikk ikke ha bursdag 20. april, selv om de hadde det, for da hadde nemlig Adolf Hitler bursdag. Jødene som fylte år denne dagen måtte lyve om sin fødselsdato. Ellers kunne det gå dem ille.

Du kan skifte navn, men fødselsdatoen blir du aldri kvitt. Du kan ikke søke om ny fødselsdato om du skulle ha bursdag på samme dag som Donald Trump, for eksempel. Du må bare leve med det. I Norge har 1. april lenge vært den datoen hvor flest nordmenn har bursdag, faktisk godt over 16.000. På skuddårsdagen er det - naturlig nok - bare rundt 900 norske jubilanter, men den minst vanlige fødselsdatoen er 26. desember. Av en eller annen grunn er det få nordmenn som har bursdag fra 24. til 27. desember. Vi sitter vel med selvangivelsen ni måneder før det, gjør vi ikke?

Selv har jeg hatt 45 fine bursdager så langt, og vi får håpe at det blir noen bursdagskaker til før jeg er ferdig. Det hadde jo vært artig å nå hundreårsgrensa. Det får være et mål. Da kommer det nemlig festtelegram fra selveste Kongen i postkassen. Hvis det finnes konger og postkasser i 2070, vel å merke.

Men vi får vel ta én dag av gangen. I dag har jeg levd i 16.431 dager, og bursdagen min til uka blir min 16.437. dag. Mitt neste mål er 17.000. Så tar vi det derfra, tenker jeg.

Gratulerer så mye med dagene, alle sammen! Og feir med måte.