- For det første må kommunesammenslåing være noe man ønsker. Og så må man være raus, åpen og inkluderende i en utrednings og sammenslåingsprosess. Det verste som kan skje er at den ene parten har underliggende motiver, som ikke kommer klart frem, forteller Golmen.

Hun bodde på i Tustna kommune da den ble slått sammen med gamle Aure kommune, til Aure kommune. Og nå er hun ordfører i Aure.

Mangeårig jobb

Ideen om å slå sammen de to kommunen kom som følge av at en mangeårig jobb med å binde de to kommunene sammen med bru. En jobb som strandet i økonomi.

- Selv om vi fikk lov til å bruke kapitalisering av underskuddet i tre fergesamband over 15 år, manglet vi penger. Da kom noen på den lyse ideen at vi kanskje kunne få noe ut av å slå kommunene sammen. Den gang var Erna Solberg kommunalminister, og veldig på hugget for å slå sammen kommuner, forteller Golmen.

For å gjøre historien kort bidro Solberg med 15 millioner i ”gulrot”, som Golmen kaller det, og brua kunne finansieres. Det gjorde også at befolkningen i de to kommunene til slutt sa ja, på vilkår av at byggingen av brua kom i gang.

- Uten brua ville det ikke blitt kommunesammenslåing. Mange, særlig på Tustna var skeptiske til en sammenslåing. De var redde for at tjenestetilbud og arbeidsplasser ville bli sentralisert til Aure. Det har jeg forståelse for. Derfor ble det enighet om at ingen skulle miste jobben sin. Det gjorde at et veldig knapt flertall på Tustna stemte ja. Men det første også til at det i de første årene var dobbelt opp med flere stillinger i den nye kommunen, noe som igjen gikk ut over kommuneøkonomien. To år etter sammenslåingen var det røde tall i kommunebudsjettet, og vi så oss nødt til å omorganiserer administrasjonen for å få tallene til å gå opp, forteller Golmen.

- Brukte for kort tid

Hun ville gjort ting mange ting annerledes i dag, og har noen klare råd til andre som skal slå seg sammen.

- Vi brukte halvannet år fra utredningen startet, til vi slo oss sammen. Det var for kort tid. Jeg råder Hitra og Frøya og eventuelle andre kommuner å bruke god tid. Blant annet for å finne en god organisasjonsstruktur, og for å slå sammen to kommuneøkonomier til én. - Og involver innbyggerne fra første stund. Diskuter vanskelige spørsmål, som hvor kommunesenteret skal ligge og hva kommunen skal hete. Det er kanskje ikke de største spørsmålene. Men for de menige innbyggerne vil det være veldig viktig å få klarhet i.

- Men ikke minst må de ansatte og tillitsvalgte i kommunen inkluderes i prosessen. Det er det viktigste kriteriet for å lykkes. Kommunen er en stor arbeidsplass, som berører mange familier. Om de blir usikre på om de må flytte, eller kanskje miste jobben, så er det et veldig dårlig utgangspunkt for sammenslåing, mener Golmen.

Det går seg til

I dag er Golmen ganske fornøyd med at Tustna og Aure ble én kommune.

Det har tatt ti år, men nå begynner det å gå seg til. Når brua snart er nedbetalt, så tror jeg flere fra Tustna vil begynne å kjøre til Aure i stedet for til Kristiansund. Og økonomien har vi fått orden på. Vi har nylig bygget ny skole, kulturhus og idrettshall til 96 millioner, en utendørs idrettspark til 23 millioner, og 10 nye omsorgsboliger på Gullstein på Tustna til 18 millioner. 24 nye omsorgsboliger på Tustna til 64 millioner er under bygging. To nye barnehager, på Tustna og Nordlandet i Aure, til en kostnad på til sammen 37 millioner kroner, blir åpnet i august. Alt dette hadde vi ikke klart uten kommunesammenslåing. Men jeg vil poengtere at vi også får en bra inntekt fra Tjeldbergodden, som kommer utvikling av kommunen til gode.

Men nå er en ny og mindre frivillig kommunereform på gang.

- Vi har nettopp vært inne i en lang sammenslåingsprosess. Personlig kunne jeg tenkt meg at vi fikk være slik vi er i dag. Men jeg synes likevel det kan være nyttig å utrede en eventuelt sammenslåing med våre nabokommuner. Og det er vi i gang med nå, sier Golmen.