Tesla-grunnleggeren Elon Musk har fått mye internasjonal oppmerksomhet sitt såkalte «Hyperloop»-konsept, et slags futuristisk supertog som sender folk i små kapsler gjennom rør i over 1200 kilometer i timen. Hyperloop-konseptet innebærer å bruke stålrør som står på påler over bakken til å sende kapsler gjennom. Kapslene rommer inntil 28 mennesker og skyves fremover med luftkompressorer, som skal suge inn luft fra fremsiden. Dette lufttrykket brukes til å skape en luftpute rundt kapselen i røret som den glir på med minimalt av friksjon. (Kilde: tek.no)

Leserinnlegg-forfatter Bjørn Aune fra Frøya mener noen bør teste ut om teknologien kan brukes til å erstatte tradisjonelle vogntog til frakt av laks:

Her er innlegget:

Vi vil ikke ha dem her !

De sliter på veidekket, de forurenser og de er farlige. Og det er mange av dem. Ja, jeg tenker på store trailere som frakter sjømat fra øyene våre.

Norge vil satse videre på oppdrett av laks, og frakten vil øke forurensingen, øker slitasje av veier og øker fare for ulykker i trafikken. Det planlegges nå å sette inn lengere trailere som det vil bli meget vanskelig å kjøre forbi, særlig på vinters tid. Dette står i grell kontrast til at Norge er forpliktet til å halvere klimagassutslipp fra transportsektoren innen 2030. En satsing på oppdrett går liksom ikke i hop med transporten, den er for gammeldags og det vil slå tilbake på oppdrettsnæringen som får et dårlig renomme.

Noen mener at transport med båt er svaret på framtidsproblemene. Andre mener at det løser ikke problemene, at store skip er værstinger når det gjelder forurensing og at transporten går for langsomt. En utskiping fra Sandstad vil heller ikke løse transportbehovet over Hitra og Frøya.

Er det mulig å ta i bruk ny teknologi?   Teknologien på området er allerede på plass. Tesla-grunder  Elon Musk har i flere år arbeidet med transport av folk og gods via rør på land og i sjø. Han ser for seg kapsler, med plass for 28 personer, som sendes gjennom rør og som går med lydens hastighet som i rørpost. Han benytter seg delvis av kunnskap fra oljeindustrien.

Maranne Vikås og fotograf Thomas Nilson har i VG pluss - 2016-04-12- beskrevet noen av prosjektene han arbeider med og hvordan han teknisk vil utvikle transport, av blant annet gods.

Musk vil bygge et nett av rør i fjell, på bakken eller i sjø med ekstremt lavt lufttrykk som skaper vakuum. Den lave friksjonen gjør det mulig å frakte gods svevende i kapsler inne i røret. Kapslene har en fart på 1200 km pr time og drives av en elektrisk motor som får strøm fra solcellepaneler. Dette vil si at kapslene vil bruke i underkant av to timer fra Frøya til Tyskland. Når røret er bygget vil driften av kapslene koste minimalt.

Det er planlagt å benytte HYPERLOOP mellom Sverge og Finland, og det er stor interesse  omkring dette som skal testes ut i fullskala allerede i høst. Røret skal ligge i sjøen fra Åland til Helsinki. Først vil det bli lastetransport og siden vil det bli enklere å få sertifisert det for transport av mennesker. I Sverige har private investorer gått inn for å sjekke mulighetene for slik bane og det er langt billigere å bygge i sjø enn på land. Frakten blir renere og billigere enn fly, tog og båt.

Når Elon Musk planlegger å lage nettverk under jord og sjø for å transportere mennesker så skulle det ikke være umulig for Norge å planlegge et «lakserør» som går direkte ut fra slakteriet og til kunden. Det kan også hende at vi har noen ingeniører som går ledige og som vil jobbe i et slikt prosjekt. 1. januar 2014 hadde totalt 35 000 personer mistet jobbene sine i oljebransjen. De aller fleste er ingeniører. De som sliter mest for å få jobb er innenfor piping ingeniører og prosessingeniører

Kunne det være aktuelt å ha et pilotprosjekt hvor man bygger et rør som går fra Frøya til Kristiansund, for så å evaluere videre utbygging?

Nå bør private investorer «sette seg i førersetet», som en laksegrunder uttalte det, og ta ny teknologi i bruk. Det bør være interessant for stat, fylke og kommune i forhold til veikostnader. Og ikke minst for politikere som har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene. Jeg har ikke lest den nye Nasjonale transportplan 2018-29, men forutsetter at den inneholder omtale og vurderinger av denne nye teknologien.

Så får vi se da, om politikerne er velvillige overfor tiltak som virkelig kan gi positive framtidsutsikter, og det haster,

for VI VIL IKKE HA DEM HER.

Bjørn Aune, Frøya