- Hvis det noen gang har gått sjøørret opp her, så ble det sannsynligvis sperret av min oldefar for hundre år siden, sier Terje Sæther.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått utført en kartlegging av vassdragene på Frøya.

Bakgrunnen for undersøkelsen er « kravene i vannforskriften om god økologisk tilstand i norske vannforekomster, og en kritisk lav sjøørretbestand i ytre og indre Trondheimsfjorden de siste 10- 15 årene. Det er stor mangel på kunnskaps- og erfaringsgrunnlag om vassdrag på Frøya, og indikasjoner på en historisk lav sjøørretbestand i også dette området»

Rapporten ble klar i november, og viser at av 14 undersøkte vassdrag, er det kun fem som ikke har menneskeskapte hindringer for vandring av sjøørrett. Da Hitra-Frøya fortalte om rapporten fredag 9. januar, omtalte vi også det som i følge rapporten er helt ferske inngrep fra 2000-tallet. Ett av disse skal være sperring av en bekk i Skage/ Kvernhusvassdraget ved Daløya på Sør-Frøya.

Reparasjon av demning

Dette fikk Karsten Måsøval, gründer og tidligere daglig leder i Måsøval fiskoppdrett, til å reagere. Dette vassdraget har vært vannkilden til settefiskanlegget ved Daløya, som Måsøval fiskoppdrett har eid de siste tyve årene.

- Det jeg vet som er gjort i løpet av de tyve årene vi har hatt settefiskanlegget, er reparasjonsarbeid og vedlikehold av de to demningene i vassdraget. Og så vet jeg det var noen skoleungdommer der oppe og skuffet på noe jord en gang. Men jeg er ikke kjent med at det er gjort noen inngrep i vassdraget ut over dette, sier Karstein Måsøval.

Han påpeker at Måsøval fiskoppdrett i denne perioden kun har leid vannrettighetene, men mener at hvis grunneierne i vassdraget har foretatt inngrep, så ville han visst om det.

Terje Sæther er den største grunneieren i området, og han bekrefter det Måsøval sier.

- Det jeg kjenner til av inngrep i nyere tid, er reparasjon av demninger som har vært der, sier han.

- Ikke sjøørret i nyere tid

I rapporten brukes det historiske luftfoto som skal vise hvor det er gjort inngrep. På det eldre flyfotoet som viser utløpsbekken fra Kystadvatnet, er det ingen synlig demning. Men i følge både Måsøval og Sæther har dette utløpet vært sperret med en demning tidligere, og at gjennoppbyggingen av demningen ikke kan ha noen betydning for eventuell sjøørrett-vandring i vasssdraget.

I rapporten påpekes det at dagens vassdrag, som nå ledes ut i rør gjennom settefiskanlegget, tidligere har vært to separate vassdrag, der det ene hadde sitt utløp i sjøen i nord. Dette bekrefter Terje Sæther.

- Det var min oldefar, Tore Sæther, som for cirka 100 år siden fikk demmet opp disse vassdragene, for å drive ei mølle like ved der settefiskanlegget ligger i dag.

Det var også Sæthers familie som i 1974-75 etablerte settefiskanlegget. I den anledning ble det demmet opp ytterligere.

- I min oppvekst på 60-tallet var ørretfiske den store hobbyen, og jeg trålet alle vann og vassdrag i dette området. Jeg opplevde aldri å få sjøørrett i det vassdraget som har utløp gjennom myra nordover. Om det har gått sjøørrett opp der tidligere, ble det sannsynligvis stopp på det da min oldefar demmet opp for hundre år siden, og definitivt stopp på midten av 70-tallet da det ble demmet opp ytterligere til settefiskanlegget, sier Terje Sæther.

I rapporten vises det til demningen som skal ha vært bygget opp i perioden 2006-2009. I følge Måsøval og Sæther er dette reparasjon av en demning som ble bygget allerede på midten av 70-tallet. (faksimile fra Nina-rapporten) Bildene sammenligner situasjonen i 1968 med 2009 (nederst)
Kart som viser hele vassdraget (Norgeskart) Foto: <137><137>