I september startet ti flyktninger på introkurs i norskopplæring ved Hitra voksenopplæring. Snart er de klare for å teste sine tilegnede norskkunnskaper ut i praksis. Arnold Jobotn på Rema Hitra har hatt flere flyktninger i språkpraksis i butikken.

- Hvis vi skal ta i mot flyktninger i Norge må vi jo ta oss av dem, understreker Jobotn. Jobotn har tatt imot flyktninger på språkpraksis helt siden de første kom til Hitra. Han har bare gode erfaringer, og skryter av språkelevene.

- De er kjempeflinke! De er så ansvarsbevisste, høflige og punktlige. Vet du, de er aldri syke! Jeg hadde trodd at de kom til å være forkjøla av og til. Særlig med tanke på at de kommer fra et varmere klima. Vi er faktisk mer syke vi som er norske!, forteller Jobotn.

- Jeg hadde hatt utfordringer i Eritrea

Kjøpmannen er ikke redd for å sette flyktningene i arbeid. De får tidlig sitte i kassen og møte kunder.

- Dersom språkpraksisen skal ha noe for seg, må de møte folk som snakker det språket de skal lære, mener Jobotn.

- Selvsagt opplever de noen språklige utfordringer i starten, men det hadde det jammen vært om jeg skulle ha vært på praksis i Eritrea også. Jeg hadde nok møtt på både store språklige og kulturelle barrierer, smiler Arnold Jobotn.

Lærer om norsk arbeidsliv

I tillegg til den språklige opplæringen, håper Rema-kjøpmannen at han kan bidra med kunnskap om hvordan det norske arbeidslivet fungerer. Dessuten er det mange små ting som vi nordmenn tar for gitt, men som kan bli en overraskelse for flyktningene.

- Som eksempel kan jeg nevne da vi inviterte til julebord. Jeg glemte å fortelle flyktningene at dette er en anledning hvor man pynter seg. Noen av eritreerne dukket opp i hverdagsklær. Ingen stor sak i grunnen, men sånne episoder lærer meg at alt er nytt for de som kommer til landet vårt. Alt må læres.

Den største utfordringen er nok å møte dialekt, og da først og fremst trøndersk. Jobotn forteller at han selv legger om til bokmål i begynnelsen, men at flyktningene raskt tilegner seg dialektkunnskaper.

"Å færra heim"

Matios Araya kom til Rema som språkpraksiselev i 2010. Han er i dag fast ansatt ved bedriften, med egne ansvarsområder i butikken. Han kan bekrefte at trøndersk ikke var så lett å forstå den første tiden.

- Mange ord høres helt annerledes ut på trøndersk enn på bokmål. For eksempel tok det en stund før jeg skjønte at "å færra heim" betydde å dra hjem, ler Matios.

I dag oppleves verken trøndersk eller bokmål som et problem. Matios forteller at om sommeren kommer feriegjestene, og flere dialekter blir å høre i butikken. Han synes at enkelte vestlandsdialekter kan by på litt utfordring.

- Men det er vel mulig å bruke engelsk om dialektene kan bli vanskelige?

- Jeg snakker aldri engelsk når jeg vet at kunden er norsk. Jeg må snakke norsk for å lære norsk. Det er viktig å skjønne alle dialekter, sier Matios med alvor i blikket.

Men smilet kommer raskt tilbake.

- Engelsk bruker jeg bare til tyskerne.

- Du er kanskje i ferd med å bli trønder?

- Jeg vet ikke om jeg kan kalles trønder, men jeg tror at ungen min blir trønder, smiler Matios Araya.

God motivasjon for læring

Lderen i Hitra voksenopplæring, Svein-Jarle Slenes, skryter av Arnold og hans innsats. Det samme gjør flyktningekonsulent i Hitra kommune, Tone Larsen.

- Vi ønsker at flyktningene skal få mulighet til å praktisere og kommunisere et mest mulig levende norsk språk. For å nå dette målet sender vi elevene til praksisplasser ute i bedrift i løpet av introkurset. Arnold Jobotn ved Rema har vært suverent flink til å ta imot folk til språkpraksis, sier Larsen.

- Fillan skole, Fillan barnehage og Hitra Helsetun har også vært svært åpne for å ta i mot flyktninger på språkpraksis, supplerer Slenes.

- På introkurset lærer flyktningene å snakke bokmål, men ute i bedrift vil de møte dialekt og da særlig trøndersk. Trøndersk er gjerne en liten utfordring i starten, men de aller fleste tar dette greit etter hvert da de har god motivasjon for læring, forteller Slenes.

Målet med å sende elevene ut i bedrift er både å gi dem språkpraksis, men også gi de erfaringer fra norsk arbeidsliv.

Larsen og Slenes håper nå at flere bedrifter melder seg, slik at de ti flyktningene vil ha en praksisplass i løpet av januar. I begynnelsen ser de for seg at flyktningene er i bedrift fra en til tre dager i uken. Dette over en periode på tre måneder, med mulighet for forlengelse. De presiserer at bedriftene vil få oppfølging fra voksenopplæringa så lenge de har flyktninger på utplassering.

- Vil lære meg faguttrykk

Noen av flyktningene har noe yrkeserfaring fra hjemlandet. Yonas Issack fra Eritrea forteller at han har litt erfaring fra et bilverksted i hjemlandet, og vil gjerne få prøve seg i en tilsvarende bedrift på Hitra også.

- Jeg tror kanskje at språket vil være litt vanskelig i starten, men ser frem til å lære mange faguttrykk på norsk, forteller Yonas Issack.

Nå krysser Larsen og Slenes fingrene, og håper at det vil ordne seg med praksisplasser til Yonas og de ni andre bosatte flyktningene.

Flyktningekonsulent Tone Larsen, Yonas Issack og leder i Hitra voksenopplæring Svein-Jarle Slenes